Filmmusikk uten visuelt bilde

Jens Carelius
The Architect
Jansen/Musikkoperatørene

Jens Carelius har ikke gjort det alt for lett for seg selv på tredjeskiva. Mannen fra Bærum har på «The Architect» nemlig laget filmmusikk til en film om det visuelle i arkitektur, en film som aldri har blitt laget.

Låtene er skrevet på Hardangervidda og i Frankrike, uten at man kan plukke låtene fra hvor av den grunn. Men de 11 stykkene skal henspeile på huset han bodde i på den franske rivierea, et hus med 11 rom.

Så hvorfor ikke ta metaforen videre også her.

Carelius innreder sine rom detaljrikt og med mange farger - (til tross for at mange av låtene nærmest er sorthvite i uttrykket) - i det som må kunne kalles en shabby makimalistisk interiørstil. Minimalistisk er det i hver fall. I motsetning til forrige skiva, som i 2009 la musikkkritikerne for sine føtter, har Carelius på denne plata laget musikk som flyter på orkesterets muligheter - og det betyr mye og mange lag. Med seg har han et mannskap som da utgjør både ett og to orkester. For å nevne noen, - Jenny Hval, Thomas Brattlie, Thea Strømme og Øyvind R. Gundersen.

Det blåses, fusses og kores, det bygges opp, raser ned, eksploderer og dør bort. I vokalretning ala Antony Hegarty på «How Long Can You Run», til 70-tallets melodiøse visefortelling på «Stranger at the Wheel».

Et sammensurium av puter, møbler, nips og veggpryd, men stort sett gjort vellykket - muligens ikke stilrent, men behagelig å være i.