Fikk musikklysten tilbake

(SIDE2): Tirsdag fløy Even «Magnet» Johansen (36) høyt da han satte verdensrekord ved å spille live i 19 minutter i et fly over 40.000 fot på vei til Reykjavik.

Var drittlei
For tre år siden var han lengre nede. Etter at bergensartisten var ferdig med å turnere gjennombruddsplata «On Your Side» var han rett og slett drittlei.

- Alle som var involvert ble litt overumplet over at det gikk så bra. Dermed skulle platen ut i USA etter et halvt år, og i Japan etter ni måneder. Så egentlig reiste jeg på turné i nesten to år. Og jeg har barn og familie og er ikke særlig glad i gjentagelser. Det blir veldig kjedelig at ting skal være likt hver kveld. Så etter de to årene var gått var jeg drittlei av å spille låtene, lei av å reise og i det hele tatt lei av å holde på med musikk. Så jeg var ikke så gira på å lage en ny plate.

Men det måtte han.

- Når man gir ut plater og liksom skal leve av det så forventes det av deg at du kommer ut med noe innimellom.

- Følte du presset?

- Nei, ikke fra publikum. Men det er jo alltid litt press fra de som¿ eh.. Men nå har jeg jo skiftet plateselskap, da. Til Sony BMG.

Hadde ikke lyst
Magnet var tidligere signet på Atlantic Records, Warners gigantiske internasjonale underlabel, selskapet oppfølgeren «The Torniquet» ble gitt ut på.

- Uten at jeg skal si for mye kjipt om dem, så invisterer de i deg som artist, på en måte. Og eneste måten de får igjen pengene på er at du lager en plate. Så da begynte jeg på ny plate, men kjente at jeg ikke hadde lyst. Det hadde ikke formet seg en ny ide om hva den skulle bli. Og da ble det en slags blanding av alt mulig. Så det er et par enormt fine sanger der, men som helhetlig plate synes jeg ikke den er så veldig god. Så det er jeg litt misfornøyd med.

Tirsdag slapp Magnet sin fjerde plate, «The Simple Life». Den står han inne for.

Les Side2s anmeldelse her:Helt enkelt storslagent

- Etter at jeg kom hjem fra «Tornique»-turneen for ganske nøyaktig et år siden bestemte jeg meg for å bli til jeg hadde laget ny plate. Jeg skulle være hjemme og så skulle det få lov til å komme av seg selv, bli til på riktig måte. Og i likhet med mange andre hadde jeg hørt mye på gammel bluegrass. Og så ble jeg på mange måter fanget av tanken bak denne måten å spille på. Instrumentene de brukte, banjo log mandolin, ting som lager litt korte lyder, ikke sånne lange, svulstige ting. Det er forskjellen på denne platen. Nå er det veldig mange tørre lyder. Alt er akkustisk, det er en ting, men en banjo lager uendelige mye kortere toner enn en el-gitar med klang. Det sier liksom bare «dæk».

Lydbildet er således ikke helt det samme som vi er vant med fra Johansen.

Mer entusiastisk preg
- Tidligere har jeg programmert veldig mye. Denne gangen har jeg ikke gjort det, ikke brukt eletriske instrumenter i det hele tatt. Jeg har lært meg instrumenter som ikke varer så lenge. Da blir det mer luft. Man får like mange toner, men det blir mer rom imellom. Jeg bruker i tillegg slike hjelpemidler som er så enkle at man kan bruke dem her og nå. Klapping og plystring. Tramping. Litt sånne ting. Platen har et mye mer sånn entusiastisk preg. Ganske rendyrket i tanken på at alt er viktig, men til syvende og sist er det sangene som ER viktig. Så det er den STORE forskjellen på «Tornique» og «A simpel life». Den er ment å gi deg en god og ikke en trist følelse.