- Farvel til fete koteletter

(SIDE2): I flere av låtene på det nye albumet, som denne gangen er spilt inn under navnet Beckstrøm Kvartett, gir deLillos-bassisten oss bilder og ironiske sleivspark til sunnhetstyranniet og det faktum at man en gang må slutte med både vin, fete koteletter og sigaretter. Før mannen med ljåen begynner å lure rundt hjørnet.

- Jeg er periodevis sunn, sier Lars Beckstrøm og bestiller en urtete med peppermynte.

Vi sitter på en av utekafeene ved Kirkeristen i Oslo og han rager minst tre hoder over meg i svart dressjakke, genser over skuldrene, blå jeans, mørke krøller og med sola mitt i fleisen.

Kamuflert forfall
Plata, som er den femte soloplata fra den talentfulle artisten, som blant annet har skrevet deLillos-perlen «Balladen om Kåre og Nelly», har fått navnet «Døgenikt».

Han ser i hvert fall ikke mye døgenikt ut selv, tenker jeg og bestiller en appelsinjuice i solidaritet med hans urte te. Han ser umåtelig godt ut til å skrive så mye om forfall.

- Er du så sunn som du virker som?

- Ja, akkurat nå er jeg det. Jeg holder meg i form ved å gå turer, svømme, spise mye fisk og grønnsaker, også renser jeg kroppen med grønn te, svarer han. Kona er nesten vegetarianer, legger han forklarende til.

For det er jo ikke til å stikke under en stol at de fleste musikere, jeg kjenner i hvert fall, ikke renner ned Helios-butikkene i denne byen. Men her har vi altså et eksemplar, og for alt jeg vet er de kanskje ikke så sjeldne lenger heller. Eller så har Lars levd rockelivet til det fulle og har hørt kroppens nødrop for lengst? Han har jo tross alt rundet 40 med god margin og når man er 48 år må man vel begynne å passe på kolesterolet og legge noen av rockevanene på hylla?

- Jeg syns det er så mye bedre når jeg føler meg god i kroppen og at den heller jobber seg oppover enn nedover, sier han og tenner seg en sigarillo.

Ikke helt asket altså.

- Nei, jeg trenger bare likevekt. Nå er vi jo ikke så mye på turné lenger, men tidligere da vi var mye på turné med deLillos søkte jeg alltid likevekt og kunne være ganske asket i lange tider etter en fuktig turné med altfor mye øl.

Selvironisk samvittighet
I låta «Farvel» tyr Beckstrøm til en dose selvironi og låta er en av platas aller beste spor og minner litt om en blanding mellom Ole Paus og Lillebjørn Nilsen på sitt beste.

-«Jeg lytter til kroppens signaler – det er hjernen min som befaler – å holde ryggen rak – det er ingen enkel sak – å beslutte å leve et annet liv – hva blir det til da for et tidsfordriv? Mitt mantra er jo Amarone. Det er det som holder meg gående».

- Det er vel den dårlige samvittigheten man får av å leve usunt, med mye alkohol, fet mat og sigaretter som er bakgrunnen for teksten, man får signaler fra kroppen om å stoppe å leve usunt, men det er ikke alltid så lett, ler han.

Det er mye humor og selvironi mellom linjene i mange av de underfundige tekstene hans.

Men ikke hele plata er like lystig, selv om han er innom både sofakjærlighet og morsomme betraktninger omkring kroppsfiksering og alle der ute som vil tjene penger på å «fikse oss», få oss i balanse, lære oss å mestre stress og gjøre oss fornøyde med de vi er.

- En del ting burde vært på blå resept og det er selvfølgelig en navlebeskuende tid vi lever i. Det er ikke rart folk vier så mye av sin tid til disse tingene, det være seg taichi, astrologi, akupunktur og urtemikstur. Men vi må prøve å hjelpe hverandre gjennom vennskap og kjærlighet også, og ikke bare overlate det til de profesjonelle, sier han.

Og det er dette låta «Hjerte av gull» handler om.

- Det kan være lett å glemme det essensielle, sier han og myser mot sola igjen.

- Jeg skulle hatt et par solbriller.

Også død og dop preger plata, som Beckstrøm selv betegner som visefolk-pop med litt jazz og noe country ispedd.

Det er ikke så mye rock å oppspore i den femte plata, heller lunt og hyggelig selv om tekstene ikke alltid er det. I låta «Verdens rikeste land» synger han om en han kjenner. En tigger på metadon.

- Jeg synger om en fyr jeg kjenner som jeg setter pris på. Det passer ikke alltid å stoppe opp, noen ganger har jeg ikke tid, så derfor unngår jeg han. Det er jo dumt på en måte. Det er det også at tiggere blir stigmatisert, mener Beckstrøm.

- Mindre ensomt
Kvartetten har jobbet sammen i omtrent to år og arbeidet med den femte plata har vært et samarbeidsprosjekt.

- Det er deilig med et band som står last og brast og det er inspirerende å jobbe med gode venner. Det er bra både for lydbildet og trivselen.

- Man blir ensom av å reise rundt alene, smiler han. Men de renner ikke ned dørene til hverandre på fritiden heller.

- Vi ser hverandre nok på jobben. Nå gjenstår bare anmeldelser og platesalg.

Jeg skulle gjerne gitt bort plata mi til alle som ville høre, sier han. Det er vanskeligere å selge plater i dag og det er synd. Det er jo dobbelt så mange artister nå enn det var for bare ti år siden. Minst.

Plata «Døgenikt» er hans femte og tidligere har han gitt ut «Tett i tett» (1992), «Lykkens kalosjer» (1997), «Helium» (2003) og Drøm videre» (2006). Beckstrøm spiller også i psykedeliabandet Dog Age.

Neste konsert med Beckstrøm Kvartett hører du på MIR i Oslo, Grünerløkka, fredag 4. juli.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!