Farlig dårlig
Vær så snill. Det holder nå, gutter.
Nickelback
Dark Horse
Roadrunner Records
(SIDE2): Canadiske Nickelback var sammen med band som (nå oppløste) Creed blant de mange radiovennlige nu-grønsjerne som solgte millioner av plater rundt årtusenskiftet.
Med sin gigahit «How You Remind Me» oppnådde vokalist Chad Kroeger og resten av bandet en særdeles usannsynlig suksess på begge sider av Atlanteren. Når man snart ti år senere holder plata «Dark Horse» i hende, er det ikke med mindre undring vi spør: Hvordan fikk dette fikk lov til å skje?
For så dårlig er dette, faktisk.
Fra start til mål leverer Nickelback et stilstudie i øvelsen «hvordan lage et komplett irrelevant rockalbum». Tekstene er uten unntak enten a) klisjéfylte b) blodharry eller c) lite troverdige. Som oftest alle tre ting på en gang.
Strålende eksempler på Kroegers lyriske impotens er det mange av, men vi kan trekke frem linjer som «That shit makes me bat shit crazy» («Burn It To The Ground)» og «I wanna go until the neighbors all complain because they heard somebody screamin and they think were both in pain» (på ekstrempinlige «Next Go Round»).
I tillegg har de også faen meg baller nok til å trykke tekstene i coverbookleten.
Og når musikken stort sett er like lite intelligent og gjennomarbeidet som det gjengse latviske Eurovision-bidrag, er tragedien nok en gang et faktum.
Forresten: Nevnte vi at Chad Kroegers vokal fortsatt er like frastøtende?
Du greier sikkert trekke din egen konklusjon nå, men likevel: Styr unna!