Færra te Calexico?
Det bør du gjøre. For det er ingen tvil om at ett av klodens luneste ensembler leverer igjen.
Calexico
Garden Ruin
City Slang/BonnierAmigo
Calexico begynte som en sidegeskjeft fra hverdagen i bandet Giant Sand for de to kjernemedlemmene Joey Burns og John Convertino, men hva som er hovedprosjekt og hva som er biprosjekt nå for tiden, kan saktens diskuteres.
I hvert fall har Calexico siden starten for et tiår siden fått en stor og dedikert tilhengerskare verden over, og prosjektet har ført til en håndfull ganske så glitrende utgivelser.
Sist vi hørte noe nytt fra Calexico var i fjor, med den nydelige EPen «In The Reins», som de laget sammen med ditto utmerkede Iron + Wine. Og 1. mai i år deler de to scene på Rockefeller i Oslo.
Årets utgivelse, «Garden Ruin», er Calexicos femte ordinære album, og det skiller seg noe fra sine forgjengere ved at at det mexikanske preget er tonet ned. Der spagettiwestern, mariachi og spanske og latinoamerikanske steminger har vært selve fundamentet for Calexico, er det på denne utgivelsen bare en del av en enda mer variert miks.
Likevel er Calexicos lune uttrykk intakt, selv om de nå det ene øyeblikket kan høres ut som et lystig popband fra 60-tallet og i det neste spinner i vei nedover americana-land som en hvilken som helst Ryan Adams.
En riktig fin Calexico-plate er det blitt, men vi koster på oss et lite lyttertips til slutt: La det gå noen runder i spilleren. Dette er nemlig en de av platene som spiller seg opp, og som man blir mer og mer glad i for hver gang.