Et voldelig stykke kunst
Indierockerne og punkrockerne i bandet med det lange navnet har plutselig funnet melodier. Det har blitt kunst av det.
..and you will know us by the trail of dead
Worlds Apart
Universal
Har du kjøpt de første platene til ¿and you will know us by the trail of dead er det fullt mulig at du kan bli skuffet over denne utgivelsen.
Her har de nemlig funnet melodier til tekstene sine, istedenfor kun relativt uorganisert bråk. Ikke det at de har tatt fullstendig avstand fra sine punkrock og indierøtter, men her er det mer Radiohead og The Who enn naboen som øver på sin nye elektriske gitar.
For deg som har elsket grupper som Super Furry Animals, nevnte Radiohead, klassiske Who eller melodiene til Manchesteronanistene Oasis er dette et album du investerer i uten å tvile i mange sekundene.
Tittelkuttet med sine tekstlinjer som «Look at those cunts on MTV/With their cars, and cribs, and rings and shit/Is that with being a celebrity means?/ Look, boys and girls, heres BBC/See corpses, rapes and amputees/What do you think now of the American Dream?» står helt klart ut, sammen med sanger som «To Russia my Homeland», «Let it Dive» og «All White».
Uten at det skal tilkjennegi at albumet er ujevnt, noe det definitvt ikke er.
Så får man heller tåle at mimresangen på platen tilsier at denne anmelderen begynner å bli gammel, «Summer of 91» høres i utgangspunktet ikke så lenge siden ut¿ men de som ble født det året er allerede fjortiser, så da får man heller krype til korset og synge med ¿and you will know us by the trail of the dead:
«Giving money to Jesus Fucking Christ».
Dette er den beste platen til gruppa, og det skulle ikke forundre meg om at når plateanmeldere verden over gjør opp status for 2005 så er dette albumet med på mange lister. Endelig voksne, men heldigvis ikke voksne nok. Løp, kjøp og syng med.