Et steg tilbake

Keep of Kalessin leverer nok et kvalitetsprodukt, men de virkelig store øyeblikkene uteblir.

Publisert

Keep of Kalessin
Kolossus
Indie

Enslaved snappet Spellemannprisen rett foran nesen til Keep of Kalessin i 2006. Det hadde virkelig ikke vært noe å si på om prisen hadde gått til den mektige platen «Armada», som også ble dette bandets store gjennombrudd.

Så er det store spørsmålet hva disse trønderne klarer å diske opp med, nå som overraskelsens kraft er borte. Sangene på «Kolossus» har ligget på bandets Myspace-side noen dager, til tross for offisiell slippdato 6. juni, så den mest hardbarkede fanbasen har nok gjort seg opp en mening allerede.

Røfferelydbilde
Og én ting er klart. Syntes du «Armada» ble for mye av det gode, kommer du neppe til å få det store utbyttet av «Kolossus». Dette er episk, storslått, spekket til randen med teknisk briljanse og holder et kvalitetsnivå vi nærmest har begynt å ta for gitt her til lands. Kanskje litt urettferdig, men med en plate som «Armada» i bagasjen forventes kun det beste.

Den andre konklusjonen er at albumet ikke sitter like godt som forgjengeren gjorde etter de to-tre første gjennomlyttingene. Årsaken er et noe røffere lydbilde og melodier som det rett og slett tar lengre tid å få has på. Her er det klampen i bånn stort sett hele veien, med unntak av den stemningsfulle introduksjonen «Origin» og platens beste låt, «The Mark of Power».

Velplassert hvileskjær
På «Escape the Union» viser vokalist Thebon at han kan synge som Motörhead-Lemmy, mens «The Rising Sign» høres ut som noe Borknagar skrapte sammen gamle dager. Tittelsporet et nok den låten som lyttere med sans for Keep of Kalessins eldre utgivelser kommer til å like best. Riff og growl utfyller hverandre på eksemplarisk vis.

Overraskende nok våger bandet seg på en mer rockpreget heavylåt i «Warmonger». Ikke spesielt originalt, men låten fungerer som et velplassert hvileskjær. Så får vi heller tilgi at tekstene er så fulle av klisjeer at det vipper mot powermetal-komikk.

Konklusjonen er dermed at «Kolossus» holder høy internasjonal standard, uten å imponere i like stor grad som «Armada». Og da er det lov å være litt skuffet.