Et rop om hjelp
Outkast overgår seg selv i tøysete klisjeer og flåsete hip hop med enerverende bismak.
Outkast
Idlewild
Label: SonyBMG
Outkast har vært med i gamet en stund. «Idlewild» er faktisk duoens sjette studioalbum. Denne gangen snakker vi egentlig om et soundtrack til filmen med samme navn, med Big Boi og Andre 3000 i hovedrollene. For så vidt en artig idé, men beklageligvis viser produktet tydelige tegn på at noe er alvorlig galt i Oukast-land.
Riktig nok opptrer Outkast som et ordentlig band denne gangen, i motsetning til storselgeren «Speakerboxxx/The Love Below» fra 2003 som i bunn og grunn var to soloalbum. Det gjennomgående temaet på «Idlewild» henter inspirasjon fra trettitall og vaudeville, bortsett fra at Andre 3000 helst vil spille blues, mens Big Boi ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken salat han skal tråkke i. Dette resulterer i et rotete album uten høydepunkter av type «Hey Ya!», «Roses» eller «Ms. Jackson».
Albumets første tredjedel er rimelig oppegående, med singelen «Mighty O», «Idlewild Blue» og «Morris Brown» som brukbare forsøk. Men etter hvert sklir det hele ut, og kulminerer i en bunke enerverende låter, som den perfekt titulerte «Makes No Sense At All». Det er så hjerteskjærende at et ønske om å rive tungen ut av kjeften på godeste Andre gjør seg gjeldende.
Med andre ord er det best å skygge banen, med mindre middelmådig kvasi-hip hop er din nye høstmote.