Et rolig øyeblikk i julestria

Sivert Høyem

Exiles

EMI/Hector Grammafon

Klikk her for å lese musikkanmeldelser på Side2

Madrugadas frontfigur, Sivert Høyem, har en av Norges mest karakteristiske stemmer - dyp, rolig og sensuell. På «Exiles» bruker han den for alt den er verdt.

Fra første tone i åpningssporet «Love, leave me alone» er det klart at «Exiles» vil bli en bra lytteropplevelse. Den lekne seriøsiteten som preger produksjonen er like umiddelbar som den er ufravikelig. Dette er en av de beste produksjonene jeg har hørt i år, helt på høyde med The Boss' «The Seeger Sessions». Håper du leser dette, Høyem.

Men nok om det. Som lytter tilbys du ti nydelige og melodiøse låter omtrent som du vil forvente det fra Madrugadas vokalist. Høyem lar seg inspirere av REM, Radiohead og ikke minst Leonard Cohen. Av og til er det pompøst nok for Lloyd Webber, andre ganger så enkelt som Bob Dylan ville gjort det.

Selv om det musikalske uttrykket er enhetlig, finnes det nok av variasjon på «Exiles» og det er liten sjanse for å kjede seg. Stemningen på albumet følger av produksjonen og er kanskje det mest imponerende med albumet. I en tid hvor pengene flyr, pulsen ligger langt over normalen og det virker langt mellom hvilepausene er «Exiles» som en liten oase av ro og fred. Unn deg selv en førjulsgave, du vet du fortjener det.

Les også:- Godt å være kvitt bandet

Flere anmeldelser denne uken:
Alexi Tuomarila Trio: Finsk-norsk toppjazz
Hallgeir Pedersen: Heftig fra nord
Zanussi Five: Stadig tøffere