Et mesterverk

I mine ører er «Sterna Paradisea» det største artisten Mari Boine har gjort.

Publisert

Mari Boine
Cuovgga Áirras – Sterna Paradisea
Lean/Universal

Det har etter hvert blitt ni plater med og fra Mari Boine. Helt fra starten i 1985 har det aldri vært tvil om

at det er en artist og formidler av svært sjelden karakter vi har med å gjøre. Det som imponerer stadig mer er hennes evne og vilje til å bryte nye grenser og denne gangen har hun oppfylt sitt eget ønske om å inkorporere afrikansk musikk i sitt eget uttrykk på et fantastisk vis.

Sammen med produsentene Svein Schultz og Ole Jørn Myklebust, som spiller bass og trompet samt en hel del annet, har Boine skapt et lydbilde som både tar vare på hvem hun er samtidig som de flytter budskapet hennes inn i en ny og spennende setting. Jeg er overhodet ikke opptatt i hvilken sjanger Boine hører hjemme – for meg er hun som alltid i sin egen sfære. Akkurat som før, men helt annerledes, som Jan Garbarek sa om sin egen musikk en gang.

Mye av innspillingen er gjort i Stellenbosch i Sør-Afrika og samarbeidet med vokalisten Latozi Madosini Manqineni Mpahleni og a cappella gruppa Abaqondisi Brothers – 12 mann – løfter musikken til Boine til steder den aldri har vært før. Tøft, annerledes og sterkt og nok et bevis på at Mari Boine ikke kjenne noen grenser.

Bortsett fra en oversatt tekst av Emily Dickinson, har Boine skrevet det meste sammen med Rawdna Carita Eira. Som alltid står naturen og mytologien sterkt i det Boine vil formidle. Denne gangen står tekstene også oversatt til engelsk i omslagsheftet. Det er på alle vis mulig å ha sterke opplevelser av Boines budskap uten å skjønne ordene, men her kan man altså lese seg til hva de vakre ordene betyr.

Som alltid har Boine med seg et kremlag av musikanter. I tillegg til de to nevnte spiller gitaristen Georg Buljo og perkusjonisten Gunnar Augland svært viktige roller og til sammen har de skapt et lydbilde så moderne samtidig som det ikke kaster tradisjonen på båten at det er en fryd å være med.

Mari Boine og hennes urvakre og sterke stemme har nok en gang tatt oss med til nye steder. Måtte ferden bare gå videre og videre.