Et mesterverk

Jon Balke

Book of Velocities

ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Som en musikkelsker fra såkalte grisgrendte strøk hørte jeg først Jon Balke i 1974 – mens han fortsatt var tenåring – i Arild Andersens band. Den alltid åpne og søkende basslegenden hadde funnet fram til to unggutter til sitt nye band: Pianist Balke og trommeslager Pål Thowsen og begge tok først musikk-Norge med storm og seinere stod et mye større publikum klart også.

Seinere har Balke vist en originalitet og allsidighet som han er bortimot aleine om i moderne musikk. Jazz og improvisasjonsmusikk har alltid vært viktig for han, men han har alltid hatt åpne ører og sanser for veldig mye annet også, blant annet samtidsmusikk og diverse etniske uttrykk. Uten å skjele til hva som har vært trendy på noen som helst måte har Balke gitt oss det som har gitt han sjøl mye og det har uten unntak vært spennende musikk og konstellasjoner fra nye ståsteder.

Siden tida med Andersen har han jobba med Radka Toneff, Masqualero, E’olen, i en rekke internasjonale settinger, Jøkleba, Magnetic North Orchestra og Batagraf bare for å nevne noe og sjøl om ikke solo-piano var det eneste som mangla, så var det i alle fall noe som har stått veldig høyt på ønskelista mi lenge.

Denne ”boka” består av fire kapitler og en epilog og Balke sier sjøl at låtene – 19 i tallet – enten er basert på abstrakte grafiske ideer eller begravde minner om komposisjoner fra andre musikalske miljøer. For meg henter Balke inspirasjon og ideer fra det meste han har vært i nærheten av og det er ikke reint lite. Han har en intuisjon, fantasi og originalitet som musikant som sørger for at denne tilstandsrapporten fra Balke anno 2007 forteller oss om en musikant i den aller ypperste verdensklasse som improvisator og formidler av originale og personlige musikalske ideer og stemninger.

Jon Balke har gått mange og spennende veier i sine vel 52 år. «Book of Velocities» kan være den aller mest originale så langt.