Et groovy farvel

George Duke har lagt ned sin siste akkord. “DreamWeawer” var noe av det aller siste han gjorde.

Publisert

George Duke
DreamWeaver
Heads Up/Naxos Norway

George Duke (1946-2013) har vært med på det aller meste innen moderne musikk. Han spilte med alt og alle fra Cannonball Adderley til Frank Zappa og han produserte plater for noen av de største innen pop/soul-verdenen som Natalie Cole, Dionne Warwick, Anita Baker, Gladys Knight og sitt søskenbarn Dianne Reeves. Både som pianist, keyboardist, sanger, komponist, produsent og bandleder viste Duke oss hvilken enorm kapasitet han var og han trivdes tydeligvis like godt uansett hvilken sjanger det var snakk om.

Den 5. august gikk den enorme kreative krafta ut av tida – mer eller mindre samtidig som hans siste cd “DreamWeawer” blei lansert. Duke hadde mista kona si, Corine Duke, i kreft for bare et år siden og “DreamWeawer” er hans hyllest til henne. Han var fast bestemt på å komme seg gjennom kreftsjukdommen han sjøl var ramma av, men slik gikk det altså ikke. Derfor var det enda flottere at han makta å gjennomføre “DreamWeawer”, som også er en hyllest til den avdøde vokalisten Teena Marie, som Duke gjør en duett med på ei låt her, og gitaristen Jef Lee Johnson som gikk bort like etter at han hadde spilt på plata.

“DreamWeawer” forteller oss hvilken enorm bredde Duke hadde i sin musikktilnærming. Her får vi møte jazzmusikeren, soulmusikeren, popmusikeren, pianisten, keyboardisten, vokalisten, komponisten, tekstforfatteren, arrangøren og produsenten og alt er gjort med like stor fingerspitzgefühl. Duke kunne alt, og sjøl om noe av dette kan oppleves som ganske glatt og LA-pent, så er det bare å gi seg ende over hvor funky George Duke var til siste slutt.

Noen av tekstene tyder nesten på at Duke ante hvordan det ville ende. “You never know what life will bring. Though every winter turns to spring. Our life will change, what will it bring? You never know”. Og som han synger til sin kone: “Happy trails to you, until we meet again. Happy trails to you, keep smiling until then”.

For alt vi vet har de truffet hverandre igjen nå. Vi andre kan hygge oss med “DreamWeawer” og minnes den funky giganten George Duke.