Et cubansk unikum

Chucho Valdés & The Afro-Cuban Messengers
Chucho’s Steps
World Village/Naxos Norway

I løpet av året runder Chucho Valdés 70. Basert på hvordan musikken hans fortsatt låter har vel verden knapt opplevd en mer viril herre og stegene han tar på ”Chucho’s Steps” er verken beskjedne eller små.

Genene er det heller ikke noe galt med. Hans far, pianisten Bebo Valdés, er still going strong i en alder av 92, så da er det bare å håpe at vi har med oss begge i mange år fortsatt.

Da Chucho Valdés fikk vist fram Irakere for verden utenfor Fidels Cuba på slutten av 70-tallet, så slo bandet og musikken ned som ei bombe. Både kollektivt og individuelt, med solister som saksofonisten Paquito D’Rivera, trompeteren Arturo Sandoval og Valdés, viste Irakere oss noe vi aldri hadde vært utsatt for tidligere – en musikalitet og virtuositet av et kaliber hinsides det meste. Etter hvert hoppa både D’Rivera og Sandoval av og Irakere gikk i oppløsning.

Seinere har Valdés jobba mye i kvartettformat og han har også blitt gjenforent med sin far, som var en meget berømt orkesterleder på Cuba, som forlot Cuba da Castro tok over. De har også laga ei vakker plate sammen: ”Juntos Para Siempre” som kom ut i 2008. Hans nye småband The Afro-Cuban Messengers har henta mye inspirasjon fra salige Art Blakey og hans Jazz Messengers, men musikken er fortsatt utvilsomt Valdés’ egen.

Kjernetroppen her består av relativt ukjente navn for oss siden de i liten grad har opptrått utenfor Cuba, men du verden som de fortjener å bli nevnt: Reynaldo Melián Alvarez på trompet, Lázaro Rivero Alarcón på bass, Juan Carlos Rojas Castro på trommer, Carlos Miyares Hernández på tenorsaksofon og Yaroldy Abreu Robles på perkusjon pluss sjefen på piano. I tillegg dukker det opp en rekke andre instrumentalister og sangere på flere av spora. Her snakker vi om musikanter i den ypperste verdensklasse med masse empati innabords og en virtuositet i spillet som er typisk cubansk og som vi kjenner igjen fra D’Rivera og Sandoval.

Valdés hyller både den amerikanske jazztradisjonen med ”New Orleans”, tilegna Marsalis-familien, ”Begin To Be Good”, med hilsen til de kjente låtene ”Begin the Beguine” og ”Lady Be Good” og ”Zawinul’s Mambo”, med flere sitater fra den stores fantastiske og udødelige låter, samt tar oss med på ei reise i hans afro-cubanske verden som bare Chucho Valdés kan skape. Forbindelsen mellom tittellåta og John Coltranes ”Giant Steps” er også åpenbar.

Det er ei lita stund siden vi har hørt noe fra noe fra Chucho Valdés nå. Derfor er det ekstra hyggelig å slå fast at han er i storform og lager like spennende og livsbejaende musikk som noen gang. Viva Chucho!