Et av årets beste

Bon Iver beviser at de ikke hadde flaks med debutalbumet.

Publisert

Bon Iver
Bon Iver
4AD / Playground

Om indiepoprock med falsettvokal er akkurat din greie, er det neppe noen som kan tilfredsstille deg bedre enn den amerikanske kvartetten Bon Iver nettopp nå.

Wisconsinbandet ble dannet i 2007, av låtskriveren Justin Vernon. Debutalbumet kom året etter, og høstet tildels svært gode kritikker. Albumet havnet på 29. plass på Pitchforks oversikt "The Top 200 Albums of 2000s".

Det er med andre ord ikke en hvilket som helst utgivelse Bon Iver kunne se seg fornøyd med nå. Og et selvtitulert album er gjerne noe som skal definere bandet.

Det starter ørlite på den tyngre siden, med den taktfaste paradelåta Perth. Ni av ti låter er for øvrig oppkalt etter byer i USA. Minnesota, WI har noe av Frank Zappa i seg, og viser at Bon Iver ikke bare er falsett.

Bon Iver er ikke et akkustisk album slik som forgjengeren, men spiller på mange av de akkustiske virkemidlene. Her er det stadig trillende fingerspill på gitaren, som denne gangen ofte er elektrisk. Synth, strykere og hornspill følger tett på. Til sammen skaper Vernon et luftig og digg lydbilde som nærmest får balladene til å høres ut som rock...

Vernon har også samarbeidet tett med utvalgte musikere om 2011-albumet, som bassaxofonist Colin Stetson og pedal steel-virtuos Greg Leisz (Lucinda Williams, Wilco).

- Jeg hentet inn en del mennesker for å forandre stemme min, ikke syngestemmen, men min rolle som forfatter av dette bandet, dette prosjektet, har Vernon fortalt ifølge Frontier Psychiatrist.

Nøyaktig hvor store endringer Bon Iver har gjennomgått, bør du unne deg å finne ut av selv, dette er en av de beste albumene så langt i år.