Et aggressivt ballespark

Hatebreed

Supremacy

Roadrunner/Bonnier Amigo

Hatebreed oppstod i 1993 med et ønske om å lage et band med harde gitarer og skrikende vokaler, hvor sangene skulle være så enkle og aggressive som mulig. Det har de også klart på sine glitrende album: «Satisfaction is the Death of Desire», «Under the Knife», «Perseverance» og «The Rise of Brutality». Det sistnevnte albumet klarte å klatre opp til respektable 30.plass på Billboard.

Deres siste album kom i 2003, og i mellomtiden har de skiftet plateselskap fra Unviersal til det mer hardcore Roadrunner. Ikke at det har betydd mye for musikken. Dette er fortsatt rett fram-i ansiktet-og skrittet-hard, hard rock.

Det som ofte har skilt Hatebreed fra andre band som prøver å være Hatebreed er kvaliteten på tekstene, slik som på «To the Treshold» eller for den saks skyld «As Diehard as they Come». Musikalsk er de også noe mer eksperimentelle enn sine brødre og søstre, noe som blant annet høres på Give Wings to My Triumph.

Likevel, dette er så absolutt ikke på høyde med Mastodon når det gjelder å leke med musikken. Her er det mer det du forventer, det du kom for - akkurat slik du trodde det skulle være. Som en Pizza Grandiosa.

Er du i tvil om musikken er noe for deg så sjekk ut sangen «Never Let Die» og synger du med på refrenget så bør du investere. Dette er Hardcore på sitt beste. Det perfekte soundtracket til en actionfilm uten særlig dialog, men mye slossing og skyting.