Er han 2000-tallets artist?

Sufjan Stevens
The Age of ADZ
Asthmatic Kitty

Sufjan Stevens hadde en plan om å lage en plate for alle statene I USA. Slik ble det ikke, og prosjektet stoppet på to. Han har til og med snakket om å ikke lage flere album.

Heldigvis ombestemte han seg. Han er tilbake med nok et mesterverk av et album. Denne gangen noe mer elektronisk enn man har hørt før, men det er fortsatt Sufjan Stevens man hører. Dette er innovativ pop med svært gode tekster, og en lek med musikk som bare har positive sider ved seg.

På en eller annen merkelig grunn klarer Sufjan Stevens å blande de beste elementene fra popens verden med ting man kjenner fra den mest avanserte indiemusikken. På den måten kan han tilfredsstille både den mest sære musikkanmelder samtidig som han kan nå mannen og kvinnen i gata. Det er mer soul i det Sufjan gjør enn det de fleste soul-artister leverer, det er mer musikalitet i det han leverer enn i ti andre album som gis ut av andre artister og muligens er Sufjan Stevens en av artistene som om tretti år tas fram av de mest utfrika universitetsstudenter som den virkelige mesteren av musikk på 2000-tallet.

Det vil være fortjent.

Selvfølgelig klarer ikke Sufjan å la være å leke (dette er tross alt mannen som ga ut en femdobbelt juleplate). Den 25 minutter lange sangen «Impossible Soul,» som avslutter albumet er både på en side genial og på en annen side litt for leken.

Uansett, her er det mange sanger å glede seg over «The Age of Adz,» «Get Real Get Right» og «Too Much» er alle så gode låter at de fleste andre artister ville gått ned på kne for å be om å låne dem.

Strålende.