- Er det noen der ute?
For ti år siden mistet Pogo Pops troen på at de noensinne ville få verdensherredømme. Nå håper de at det fremdeles er noen som husker dem.
(SIDE2:) – Vi er jo spent på om det er noen der ute, sier Frank Hammersland halvt for spøk, halvt alvorlig.
Pogo Pops skapte fire album på ti år. Kritikerne elsket dem, de var britpop før britenes trend spredde seg, de startet bergensbølgen anno tidlig 1990-tall - men den helt store suksessen uteble.
Gutta spilte konserter, skrev musikk, gikk i studio, spilte konserter – og slik holdt de på til de ikke orket mer. De ville være alternative og uavhengige. Det var mye de mistet kontrollen over.
Ikke selgere
- Vi var aldri spesielt gode på å selge oss selv, sier Viggo Krüger.
Han erkjenner at bandet manglet et godt nok apparat. Hadde ikke apparatet sviktet, hadde kanskje tilværelsen blitt annerledes.
I 1996 tok de en pause. Viggo ble musikkterapeut, Trommis Nicolai Hamre kjøpte fiskebåt og frontfigur Frank Hammersland startet Popium.
- Vi hadde ikke tenkt at pausen skulle bli så lang. Vi hadde alltid planlagt å møtes om ti år. Nå skal vi se om det fremdeles er interesse, dessuten er det moro å gå gjøre musikken tilgjengelig igjen. Selv jeg har ikke alle skivene, ler Frank.
Moro og seriøst
Han og gutta husker godt hva de kranglet om den gangen de gikk hver til sitt. Men 10 år og tre etablerte familier etterpå er de seriøse med sin musikk, men ikke full så blodalvorlige som de var. Nå venter 10-12 konserter spredt utover sommeren og festival-Norge.
Å møtes igjen trodde de skulle bli en rusten affære. Ekstra deilig var det da at det føltes som om tiden hadde stått stille.
- Det var veldig spesielt, sier Nicolai. Nå har de lagt til to helt nye låter på The Very Best of Pogo Pops.
Om det blir en ny vår for Pogo Pops vet de ikke, det får responsen avgjøre. Sikkert er det at gutta gleder seg til å reise ut sammen.
- Det blir litt sånn «Gutta på tur», flirer Viggo Krüger.
Pogo Pops samlealbum slippes 3. juli.