Er de fremdeles verdt å høre på?

Turbonegro
Sexual Harassment
Universal

Det har skjedd litt siden Turbonegro sist ga ut skive, i 2007. Med «litt» tenker vi først og fremst på at Hank von Helvete takket har takket ja til livet, nei til heroin, ja til «Idol» og nei til Turboneger.

Samtidig har Tony Sylvester (Dukes Of Nothing) steppet inn som ny vokalist, og trakasserer her Turbojugend så godt han kan. Og det er i og for seg godt nok, raspete og rå over raffe riff.

Fansen har ingen grunn til å bekymre seg over stilbrudd, om det er noen som overhodet har tenkt tanken. Det er tett mellom Euroboys bredbente riff, og han er ikke sjenert når det byr seg en sjanse til å dra noen linjer (på gitaren). Intet nytt under solen, der altså.

I den grad en kan snakke om et problem, må det være at det mangler litt... liv. Hvor enn paradoksalt det høres ut. Det barker i vei, men det hele er temmelig forutsigbart. Det vil ta en del gjennomlyttinger før noe særlig fra «Sexual Harassment» fester seg.

Men selv i flatt landskap finnes det høydepunkt. Den mørke, industrielle «Dude Without a Face» er en personlig favoritt, mens «TNA (The Nihilist Army)» er vel den mest klassiske turbonegerlåta på skiva. Trommepartiet snaut to minutter ut i låta er fantastisk.

Den drivende «Rise Below» er også verdt å nevne, sammen med singelen «You Give me Worms»

Alt i alt en god platedebut for Tony Sylvester og en anstendig utgivelse for Turboneger.