Eplet og stammen

Amanda Brecker er datter av trompeteren Randy Brecker og pianisten og vokalisten Eliane Elias. Da kunne det nesten bare gå en vei.

Publisert

Amanda Brecker
Blossom
EmArcy/Universal

Nå vet jeg ikke hvilke muligheter Amanda Brecker har hatt opp gjennom sitt til 28 år lange liv. Noe forteller meg at uansett så har musikk spilt en svært så sentral rolle med det opphavet hun fikk tildelt. I 1984 ga Brecker og Elias sammen ut albumet «Amanda», tilegnet sin nyfødte datter. Siden har nok Amanda vært en sentral del av diverse musikalske miljø og etter at Brecker og Elias forlot hverandre, så har toppbassisten Marc Johnson overtatt plassen som «stefar” og Amanda har spilt med alle – eller de har spilt med henne.

I 2008 kom hennes debut, «Here I Am», som seinere blei fulgt opp av «Brazilian Passion» – Elias er født og oppvokst i Brasil og har garantert overført en hel av sine brasilianske røtter til sin datter. Ingen av disse skivene har, så vidt jeg vet, funnet veien til våre strender, så på sett og vis blir «Blossom» hennes debut her.

Det Brecker gir oss her er en hyllest av to av de aller største singer/songwriterne i amerikansk og dermed internasjonal musikk – Carole King og James Taylor. I tillegg til tittellåta står «So Far Away”, «You Can Close Your Eyes», «Will You Love Me Tomorrow», «Sweet Baby James», «It’s Too Late», «Don’t Let Me Be Lonely Tonight», «Long Ago and Far Away», «Something in the Way He Moves», «A Natural Woman», «You’ve Got a Friend» og «You Were Mine» på menyen. I mine ører betyr det noen av de aller fineste poplåtene verden noensinne har blitt servert og Brecker gjør på ingen måte skam på noen av dem.

Stemmemessig minner Brecker meg en hel del om vår egen Rebekka Bakken som har blitt et mye større navn ute i Europa enn her hjemme. Brecker kommer seg på innsida av tekstene og gir dem noe eget sjøl om den store personligheten fortsatt ikke har slått ut i full blomst. Når hun så omgir seg med et stjernelag – det skader sikkert ikke å hete Brecker – bestående av tangentmann Larry Goldings, som også spiller med Taylor, gitarist og produsent Jesse Harris, trommeslager Russ Kunkel og bassist Lee Sklar, så er sjølsagt også tonefølget av det aller beste slaget.

Amanda Brecker er absolutt et hyggelig bekjentskap som det skal bli hyggelig å følge i åra som kommer. Noe spesielt nytt makter hun ikke å gi dette fantastiske materialet, men de som vil ha vakker musikk å kose seg med utover mørke høstkvelder, kan garantert finne den hyggen her.

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2012.

Les også