«Eplesang»

Fiona Apple

Extraordinary Machine

Epic/SonyBMG

Fiona Apples første album kom ut i 1996, og het kort og greit ‹Tidal». Tre år senere kom oppfølgeren, men den fikk en litt lengre tittel:

«When the Pawn Hits the Conflicts He Thinks Like a King What He Knows Throws the Blows When He Goes to the Fight and He'll Win the Whole Thing 'Fore He Enters the Ring There's No Body to Batter When Your Mind Is Your Might So When You Go Solo, You Hold Your Own Hand and Remember That Depth Is the Greatest of Heights and if You Know Where You Stand, Then You Know Where to Land and if You Fall It Won't Matter, 'Cuz You'll Know That You're Right.»

Eller «Pawn», da, som det ble hetende på folkemunne.

Poenget med å gjengi en tittel lang som et vondt år? Å illustrere at Fiona Apple av en eller annen grunn ikke vil gjøre det lett for seg.

Fiona Apple er nemlig en begavet og seriøs sanger/sangskriver, må vite, som akter å vinne frem på gamlemåten – det vil si gjennom sine sanger og utelukkende gjennom disse – eller å ikke vinne frem i det hele tatt.

Sånn kan det for eksempel ha seg at Fiona, som er vakker som en sommereng, heller setter sommerengen på coveret enn et bilde av sitt vakre selv.

«Extraordinary Machine» er et album som det har ligget versjoner av på nettet over lengre tid, og som det har gått gjetord om like lenge. Grunnen til at det ikke har kommet ut før nå – og det i omarbeidet versjon – er etter sigende at prinsesse Fiona ikke var fornøyd.

Integritet er stikkord her, altså. Men hvorom allting er, har hun i alle fall god grunn til å være rimelig fornøyd med plata som den nå er blitt. Dette er småbarokk popmusikk som man kan omtale som «forseggjort» eller «vanskelig» avhengig av musikalsk ståsted.

Fiona Apples musikk kan sies å være Alanis Morissette for musikk- og kunststudenter, og bør kunne gå rett hjem hos folk som har Tori Amos, Anja Garbarek, Shawn Colvin, Kate Bush og Joni Mitchell i samlinga si, og det kan man jo med fordel ha.

Uansett er dette en god plate med et sofistikert lydbilde og flere sterke låter enn svake. Så som vanlig: Det får være opp til deg.