Epler og stammer, og slikt

I Blame Coco
The Constant
Island/Universal

Hvis du hører nøye etter på deg selv, eller dine egne barn vil du høre at de høres ganske mye ut som deg. Kanskje ikke så overraskende siden stemmene man har hørt gjennom de første årene har vært dine. Derfor er det kanskje ikke noe sjokk at Eliot Paulina Sumner (eller Coco, eller I Blame Coco) ligner stemmemessig mye på sin far, Sting.

Det er jo ikke nødvendigvis noe særlig negativt. Faren kan tross alt synge, og det kan dattera også. La oss begynne med singelen, et samarbeid med Robyn fungerer som juling. Det er aggressiv elektropop av det aller beste merket. Det er ikke akkurat noe som vil legge igjen store arkeologiske musikkfunn for fremtiden å kose seg med, men det fungerer jo så bra som det skal.

De to andre singlene fra albumet er visstnok «Selfmachine» og «Quicker.» Den første høres ut som om Paal Waaktar har hatt studiosex med Stargate, og jo da – det er ikke dårlig. «In Spirit Golden» er ikke en like god sang, men den er fin med sin svært så tradisjonelle power-oppbygning. Det fungerer, men ikke som en iskald cola på en varm sommerdag. Mer som graut når du er veldig sulten. Det er mat.

Les Side2s intervju med Coco Sumner her: - Pappa har ikke åpnet dører for meg

Problemet er at det mange andre ganger faller godt igjennom. Det er forsøk på funky rytmer og småheftig gitarbruk, omtrent som når Miley Cyrus skal prøve å rocke. Det er stemmemessig fint (hei, pappa), men låtene er ikke gode nok. Der P!nk kommer unna med sin powerpop blir det for lett og enkelt når Coco skal være «sint.» Og der hun skal klare å levere sakene på elektropopen kan du ikke la være å sammenligne med Robyn, som har laget to (!) svært gode album innenfor sjangeren i år. Som er bedre enn dette.

Coco har også hatt baller (unnskyld for bildebruken) nok til å covre Neil Young. «Only Love Can Break Your Heart.» Det er like greit å nullstille seg før man hører den radbrekkingen av en klassiker. Hvis du ikke har hørt låten før kan sikkert coverversjonen fungere, men hvis du har det så vil du egentlig bare pælme cd’en ut vinduet – eller fjerne sporet fra plata. Hadde Neil Young vært dau ville han spunnet rundt som en snurrebass i grava.

Kanskje er hun faktisk best på låten hvor hun mest har kopiert pappa: «No Smile,» eller så er hun best der hun er småglad (merkelig nok med titelen): «Turn Your Back on Love» (hvor hun faktisk høres ut som en kvinnelig versjon av Sting.

At albumet ikke er bedre, vel – I Blame Coco. Det blir nok bedre framover, for talentet er der. Epler og stammer, og slikt...