Enriques våkenetter

Enrique Iglesias

Insomnia

Interscope/Universal

Enrique Iglesias (i nær slekt med Julio, ikke engang perifert med Triana) klinker til med mer moderne produksjon enn noen gang før på «Insomnia». Hipphetsfaktoren og ungdomstekket forsøkes til og med å oppgraderes ved gjesteopptreden av rapperen Lil' Wayne på singelen «Push».

Både lydbilde, låtmateriale og andre effekter forsøker å motvirke at Enrique skal havne i smørsangerklisteret han så langt i karrieren har stått i konstant fare for å klebe seg fast i.

Det gjør også det faktum at han på denne plata, i likhet med hans siste utgivelser, i det store og hele unngår å spe på med låter på spansk. Enrique skal fremstå som en moderne vestlig popartist, må vite, ikke en kalkulert latinosjarmør med rose i knapphullet og et slengkyss på lur til enhver anledning.

Hvordan har det så gått? Vel, sånn passe. Vi har hørt verre plater før, ikke minst fra Enrique-gutten selv.

Men det blir jo rimelig middelmådig og platt etter hvert likevel. Ikke minst på andre halvdel av plata - da det er totalstopp både for fengende melodier og produksjonsmessig knask av en viss interesse.

Det er også her han begynner å safe med tradisjonelt balladekliss og en spansk en eller tre, for gammelt vennskaps skyld. Man kan jo ikke vinke helt farvel med gamle fans bare fordi man vil rekruttere noen nye.

Alt i alt helt greit fra Enrique, altså, og ganske som forventet. Men han holder ikke denna gutten oppe om natta med plata si, altså. Men det var vel neppe ambisjonen hans heller.