Engelsk på det jevne
Anita Wardell er navnet på den kvinnelige vokalisten som har vunnet stor heder av BBC tidligere i år. Her får vi møte henne for første gang her hjemme og i mine ører skiller ikke Wardell seg ut på noe som helst slags vis.
Anita Wardell
Noted
Specific Jazz/Musikkoperatørene
45 år gamle Anita Wardell har ført en omflakkende tilværelse mellom England og Australia: Født i England, emigrerte med sine foreldre Down Under før hun returnerte til fotballøya på slutten av 80-tallet.
Siden den gang har hun etablert seg som en av øyas aller mest markante vokalister med jazz i bebop-land på repertoaret. «Noted» er hennes femte CD under eget navn og det er ikke stor tvil om at det er bebop som står Wardells hjerte aller nærmest – når det gjelder musikk i alle fall.
Sammen med en kjernetrio bestående av pianisten Robin Aspland, bassisten Jeremy Brown og trommeslageren Steve Brown pluss saksofonisten Alex Garnett på vel halvparten av spora, gir Wardell oss ganske tradisjonelle tolkninger av ganske så kjent materiale.
Det at stoffet er så kjent er for så vidt en sannhet med visse modifikasjoner. Wardell har nemlig gått i fotspora til Jon Hendricks og skrevet nye tekster til berømte soloer og på det feltet synes jeg hun lykkes bra. Det hele låter rytmisk og fonetisk riktig ut.
Ellers makter ikke Wardell å bevege meg noe særlig. Det skal noe til å gi låter som Moanin, Watermelon Man og Autumn Leaves nytt liv og, til tross for nye tekster, så greier ikke Wardell & Co det.
Dette blir for A4 i mitt hode. Wardell har ikke noe spesielt stor stemme, hun scatter ganske bra forresten, og bandet gjør ikke noe for å flytte musikken til nye steder heller. Dette er liksom helt greit, men med det enorme tilbudet som finnes der ute nå, så er ikke det nok.