Endelig tilbake
Bendik Hofseth har en av de varmeste og mest personlige saksofonstemmene som finnes. Etter ei altfor lang pause er han tilbake med et strålende visittkort.
Bendik Hofseth
XI
Grappa/Musikkoperatørene
På begynnelsen av 90-tallet bodde Bendik Hofseth i New York og spilte blant annet i supergruppa Steps Ahead med Mike Mainieri og Mike Stern. Etter hvert flytta han heldigvis hjem igjen og fikk et stadig større navn her både som vokalist, saksofonist, låtskriver og bandleder. Hofseth bevegde seg ubesværa i et grenseland mellom jazz og pop, men i mine ører så har han alltid vært en jazzmusikant i bunn og grunn.
I 1991 debuterte Hofseth under eget navn med «IX» innspilt i New York. Det var ment som en introduksjon til ni musikalske prosjekter som med (u)jevne mellomrom har vederfaret allmuen – som oftest på cd. Etter å ha tilbragt veldig mye av sin arbeidstid med byråkratarbeid både nasjonalt og internasjonalt for ymse musikerorganisasjoner, så har heldigvis Hofseth nå funnet ut at han vil bruke mer tid på å spille sjøl og «XI» har blitt en ypperlig reintroduksjon nesten til hva og hvem Bendik Hofseth har vært og – ikke minst – er.
På de ni spora vi blir servert får vi musikk fra hele Hofseths karriere. Det er låter han sjøl har satt stor pris på å spille og som han mener fortsatt har et godt liv foran seg. Det er ikke vanskelig å være enig i dette.
Nok en gang har Hofseth tatt turen til New York og sammen med et A-lag bestående av bassisten Scott Colley, pianisten og trekkspilleren Gil Goldstein, den strålende, men for meg ukjente franske gitaristen Olivier Louvel, vibrafonisten Mike Mainieri, som Hofseth ser på som sin amerikanske adoptivfar, og Pat Methenys trommeslager Antonio Sanchez, får vi nye tolkninger av overvakre og tidløse låter som spenner over alt fra sarte ballader til heftige temposaker.
Det er en groove, en melodiøsitet og en inderlighet i det Bendik Hofseth foretar seg som har vært med han helt fra han dukka opp for vel 20 år siden og mange utropte han til Jan Garbareks arvtaker. Det har han heldigvis ikke blitt – han har hele tida vært verdens beste Bendik Hofseth og er det fortsatt. Måtte han stige ned til oss i mye større grad enn han har gjort de seineste åra.