Endelig på veien igjen
Turbomaskinen er begynt å rulle. Etter turnéstart i Stavanger mandag kveld var Turboneger trekkplaster under Bergenfest, før resten av landet venter. - Godt å være i gang igjen, sier frontmann Hank von Helvete.
I tirsdagsavisene fikk Turboneger jevnt over gode karakterer av anmelderne, men dårlig lyd ødela for dem.
- Kan slakte oss
- Lyden rår jo ikke vi over. Men det var en fet konsert for oss. Noe av det beste vi har hatt på lenge. Som turnéåpning var den helt unik, sier Hank von Helvete til Side2.
- Ville noen være freidige nok til å slakte Turboneger?
- Å ja. Jada. Det skal du ikke være redd for, flirer von Helvete, alias Hans Erik Dyvik Husby.
Godt er det uansett å være i gang med en ny turné. Forventningene til den nye platen har vært høye hos fansen, og mandag var endelig turneen i gang. Tirsdag var det Bergen sin tur - nå venter resten av verden.
- Det er deilig å være ute og jobbe igjen. Vi må varme opp og komme i gang litt. Jeg må varme opp stemmen min og de andre må bli varme, sier turbovokalisten.
- Verden snudd på hodet
Sammen med gitarist og pianist Pål Bøttger Kjærnes, alias Pål Pot Pamparius, tar Hank von Helvete en velfortjent kopp kaffe og noen sigaretter på hotellrommet.
- Var oppmerksomheten rundt denne platen annerledes enn forrige?
- Ja erru gær'n. Det er som om hele verden er snudd på hodet, men det er liksom ikke så forbanna rart. Temaet denne gangen er jo fest. Alle liker fest, sier Pål.
- Hva var temaet forrige gang, sier Hank?
- Da var det mørke. Nå er det mørk fest. Pluss at denne gangen har vi latt folk bestemme selv om de vil kjøpe platen, hvorpå forrige gang prøvde vi å tvinge dem. Ikke det at det funka noe bedre det heller. Men denne gangen oppfatter folk oss som mer sympatiske og down to earth, sier Pål.
Spydspissen i bandet
Men oppmerksomheten for pianister er etter Pål Pot P. å dømme ikke større enn at det er hyggelig.
- Jeg synes ikke det er så ille. Jeg gjør ikke så mange intervjuer, så det er helt greit for meg, sier Pål.
- Hank gjør flere intervjuer enn meg. Men du er jo sangeren i bandet så det er jo ikke så rart, sier han til sin makker.
- Sangeren skal være spydspissen i bandet. Anisktet utad. Mens han som spiller piano er ansiktet innad. Han gjenspeiler bandet og sjelslivet til de som spiller. Men Hank har det nok beintøft, sier pianisten.
Pål sitter med nakkekrage på seg, angivelig etter et sammenstøt med en musikkjournalist som ikke ville bruke ordets makt til å skryte av Turboneger.
- Jeg fant et nytt konsept: alle som gir Turboneger dårlige anmeldelser skal jeg gi juling. Det gjorde jeg, men denne journalisten var mye større enn meg og jeg fikk skikkelig juling. Uten å ha fått inn ett eneste slag ble jeg sendt rett i bakken, humrer Pål.
- Uansett har jeg endret holdning til musikkjournalistene. Jeg har et kompissystem nå. De er mine venner. Og det er helt topp. Folk må få like ting og mislike ting. Helt siden jeg begynte å tenke slik har livet snudd seg på hodet for meg.
Likt av mødre og pensjonister
Thomas Seltzer sa i et tidligere intervju med Side2 at Turboneger er verdens største undergrunnsband. Men etter «Scandinavian Leather»-platen har de vokst seg store nok til å ikke være undergrunn lenger. Forrige fredag var Hank von Helvete gjest i «Først og sist» med Fredrik Skavlan - ett av de mest sette tv-programmene på NRK1.
- Det er veldig mange mødre og pensjonister som synes at jeg er veldig fin. Det er et fint sosialt eksperiment å få den eldre generasjonen til å like en fyr som sitter med sminke og ser helt fæl ut i bar overkropp. Å tvinge dem til å tro at jeg er fin er noe av det morsomste jeg har opplevd, sier han.
For Pål var talkshow-medvirkningen langt mer skjellsettende.
- Det viser at looks betyr ingenting, og vi har trodd noe annet i mange år. Hele konseptet vårt med kostymer og hele dritten sendte Skavlan rett i dass.
Hank fortsetter:
- Vi har aldri blitt mindre undergrunn. Vi har aldri blitt mindre noenting, men mer av alt. Vi har klart å forføre et svært streitingsegment uten å miste undergrunns-kredgreiene.
- Jeg vil til dels tilføre ordet «lure». Men vi lurer ikke bare streitingene. Vi lurer alle til å tro at dette er kjempebra. At det skal være slik.
- Er det ikke bra?
- Nei, det ser og hører man jo jævlig fort.
USA best for rockere
Etter europaturneen venter andre kontinenter, ikke minst rockens hjemland - USA.
- Å spille i USA er veldig gøy. De har en forståelse for rock-estetikk og det vi leverer. Å være på veien i USA er mye mer behagelig enn å være på veien mellom Stavanger og Bergen. Det tenkte jeg på mange mange ganger i natt, sier Pål.
- I en 20 år gammel bandbuss. De har kulere bandbusser i USA, forklarer Hank.
- Det er videoskjermer i hver eneste køye. Tenk deg en TV-skjerm fire centimeter fra nesen din. Som en evigvarende syretripp, flirer Pål.
Oslo-bandet har endret sitt denim-image og spiller sine konserter med andre antrekk. Antrekk som fansen kan like eller ikke like.
- Hadde noen begynt å sutre om det skulle jeg tatt sjansen på å bli banket opp igjen. Det får være grenser for meningsytringer. At et band bare ser bedre og bedre ut kan vel ingen klage på, sier Pål Pot Pamparius.