Endelig

Hildegunn Øiseth
Stillness
Losen Records/MusikkLosen

Hildegunn Øiseth har etterhvert blitt ei voksen, ung dame. Tida fram til nå har hun brukt svært godt og etter musikkutdannelse i Sverige, jobba hun lenge i Bohuslän Big Band. Store deler av 90-tallet blei tilbrakt der, mens hun seinere så seg videre rundt i verden og både jobba og bodde i Sør-Afrika og har hatt hyppige avstikkere til Asia og Midtøsten.

De seinere åra har hun søkt hjem igjen og hennes musikalske fabuleringer med røtter i folkemusikk fra de fleste himmelstrøk – hun er også en mer enn habil bukkehornist – har blant annet vært gjest på en rekke skoler rundt om i kongeriket. Øiseth har også forska en hel del med elektroniske effekter og mange kjenner henne også fra det vakre samarbeidet i Nordic Beat.

Uansett har jeg en liten mistanke om at med ”Stillness” så får Hildegunn Øiseth oppfylt en av sine store drømmer. Her har hun nemlig laga ei straight jazzplate med musikk som ligger hennes hjerte svært nær og det sammen med noen av hennes favorittmusikanter.

Pianistene Eyolf Dale og Torbjørn Dyrud alternerer, bassist er Mats Eilertsen mens Thomas Strønen tar seg av trommene. Det trengs ikke all verdens fantasi til for å begripe at tonefølget dermed er i de aller beste og meste kreative hender og musikken, som er skrevet av Frode Fjellheim, Strønen, Eilertsen, Dale, Dyrud, Olga Konkova, Eirik Hegdal og Øiseth sjøl, kler disse fire/fem på et glitrende vis. Når så det hele er unnfanga og festa til tape hos lydmaestro Jan Erik Kongshaug, så ligger med andre ord mye til rette for at dette skal bli ei høytidsstund.

Øiseth er i besittelse av en varm og søkende tone i trompeten sin og med sin åpne og luftige tilnærmingsform til musikken – noe så avgjort de andre også har – så har ”Stillness” blitt akkurat en type musikk som egner seg for sinn som har godt av aldri så lite ettertanke. Hildegunn Øiseth har ingenting å bevise – og gjør det hele tida.