En ukjent gigant

Denny Zeitlin
Precipice
Sunnyside/Warner Music

Denny Zeitlin har rukket å bli 72 år, men basert på denne solooppvisninga gjort under en konsert gjort i Santa Barbara i California i januar 2008, så var han, den gang i alle fall, på sitt aller beste som pianist og improvisator.

Både på midten av 60-tallet og midten av 70-tallet vant Zeitlin kritikeravstemninger i det mest anerkjente jazzmagasinet i verden, DownBeat, som den beste pianisten. Sjøl om talentet alltid har vært utvilsomt, så har Zeitlin levd et slags dobbeltliv. Han studerte medisin samtidig som hans karriere var i ferd med å ta av og helt siden midten av 60-tallet har han kjørt parallelle karrierer.

Zeitlin bosatte seg i San Fransisco og har jobba som klinisk professor i psykiatri samtidig som han har spilt inn rundt 30 plater og skrevet over 100 komposisjoner, blant annet for den verdensberømte TV-serien ”Sesamy Street”. Zeitlin har sjøl valgt en relativ lav profil i jazzverdenen, men når han først gir lyd fra seg, så er det absolutt verdt å sperre opp ørene.

Tidligere har vi møtt han både i duo og triosammenheng, blant annet sammen med Charlie Haden, men denne gangen er han altså helt aleine med et fantastisk flygel. Zeitlin blir av mange sammenlikna med salige Bill Evans, som også var en stor beundrer, og han har mye av klangrikdommen til Evans i spillet sitt. Samtidig har han henta mye fra friheten i Ornette Colemans verden og når han så er en lyriker og melodiker av ypperste klasse, så er det ikke vanskelig å slå fast at det er en pianist i verdensklasse vi har med å gjøre.

Her møter vi han i et repertoar bestående av ei fin blanding av originalkomposisjoner, standardlåter som ”What Is this Thing Called Love?” og ”Out of My Dreams” og Wayne Shorters ”Deluge” og Sonny Rollins’ ”Oleo”.

Møtene med Denny Zeitlin er ikke mange. Derfor er de desto hyggeligere!