En uendelig sirkel
Vi mer enn aner hva vi får fra Tord Gustavsen – og vi får det. Likevel er det nok en gang grunn til å bli like begeistra.
Tord Gustavsen Quartet
Extended Circle
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
I juni i fjor gikk Tord Gustavsen i Rainbow Studio sammen med ECM-sjef Manfred Eicher og lydmaestro Jan Erik Kongshaug for å lage den sjette innspillinga for det tyske storselskapet. De fem første, som har variert fra trio, via kvartett til enda litt til, har uten unntak vært strålende og gitt Tord Gustavsen et stort navn både her hjemme og langt utenfor våre grenser.
Sammen med sin faste kvartett bestående av Tore Brunborg på tenorsaksofon, Mats Eilertsen på bass og Jarle Vespestad, som har vært med helt siden starten, på trommer, gir den usedvanlig empatiske pianisten, komponisten og bandlederen Gustavsen oss en ny time med musikalsk helsebot.
Gustavsen er en melodiker av aller høyeste klasse som nok en gang henter inspirasjon fra både gospel, klassisk impresjonisme og Keith Jarrett – noe forteller meg at Gustavsen har hørt på både «Belonging» og solo-konsertene til retningsgiveren Jarrett mer enn en gang, men hvem har ikke det?
Det er en ro, en ettertenksomhet og en klokskap i måten denne musikken blir formidla på som tar bolig i sjela umiddelbart og som sørger for at den blir værende innabords i lang, lang tid. Gustavsen har skrevet alt bortsett fra ei låt som er felles unnfanga av kvartetten og salmen «Eg veit i himmerik ei borg», som er bygd på en norsk folkemelodi. Alt går inn i en unik og alltid like vakker og søkende verden og de fire er så inderlige musikalske sjelsfrender som vel mulig.
Har vi hørt «dette» fra Tord Gustavsen & Co tidligere? På mange vis har vi det, men siden dette er hans og kvartettens egen unike verden så kjøper vi det uten innsigelser. Hadde resten av verden vært like vakker og inderlig, så hadde det meste gått mye bedre.