En typisk norsk sommerplate
Full av regn, vind, kalde dager og noen solgløtt her og der.
Kim Larsen
Mine damer og herrer
EMI
Kim Larsen har tatt en liten pause fra sine medtrubadurer i Kjukken og er tilbake som soloartist med «Mine damer og herrer». Helt alene er han likevel ikke. I tillegg til gjesteartister på enkelte av sporene har han med seg produsenten Poul Bruun (fast partner gjennom mer enn 40 år), tekniker og multiinstrumentalist Lars Krarup og perkusjonist Rune Olsen.
Albumtittelen bærer i seg forhåpninger om en helaften med slagere i kjent Kim Larsen-stil, og åpningslåten «Udenfor døren» legger an tonen for en sommerplate av Odd Børretzenske dimensjoner. Flott melodi, og akkompagnement inspirert av en miks mellom østeuropeisk folkemusikk og Django Reinhardt. Men allerede på spor nummer to, «Hold ud», blir problemet med «Mine damer og herrer» klart. Låta, et slags country-pop-danseband-mareritt, blir med ett en bønn fra Kim Larsen i mine ører. Albumet mangler fullstendig retning.
Fra tid til annen klinker Larsen til med noen sommerfriske toner verdig en innledning som «Mine damer og herrer», men helhetsinntrykket er høyst ujevnt. Danseband, pop, country, danseband, visemusikk, wtf, danseband. Man skal ha et åpent sinn for å mene at dette er verdt selv 150 kroner. Men som sagt: Enkelte låter fungerer bra, så logg deg på din foretrukne musikknettbutikk, og last ned de sporene du selv liker. Hele albumet er neppe noe å spare på.