En takknemlig mann

Korn
Youngstorget, Oslo

Det begynte ikke all verdens da Korn spilte på Youngstorget torsdag kveld. Lyden var så som så og energien tøyt ikke akkurat ut over scenekanten. På låter som «Freak on a Leash» virket frontmann Jonathan Davis heller nærmest bevisstløs av kjedsomhet. Synlig trøtte på fortiden så droppet de da også en haug av gamle storhetslåter

Men det skulle ta seg opp, og Davis og Co leverte delvis det de skulle. Sekkepiper til Shoots and Ladders, nevnte allsang til Freak on A Leash og Got the Life. Alt levert med sinte gitarriff og hodebanging, mens Davis trippet og trampet rundt på scenen i kilten sin, mens han viftet med henda og bjeffet ut tekstene.

Publikummet, som besto av en salig blanding småbarnsfedre med unge lovende på skuldrene, dritings gubber i 40-50 åra (enkelte får en fortjent forjævlig dag i morgen) og svartkledde og i bakken-stirrende tenåringer, var helhjertet med på de hardeste og best kjente.

Sjekk bildene fra konserten nederst i teksten!

For med det som i løpet av 90-tallet ble en anselig stor sekk med hitlåter i den nå småflaue nu-metal sjangeren, klarte Korn å få allsang faktoren relativt høy - selv om det ikke akkurat tok av foran scenen heller.

Alderen på Korns publikum kan ha sitt å si, flertallet er blitt godt voksne siden de ble fans for 15-20 år siden. Ganske glissent med folk bakover var det også. En annen syndebukk kan være lyden, som ikke rakk alle de nødvendige meterne bakover. Og selv om de fleste vel for tiden er glade for å slippe regnet, så klarte også den ufordragelig lyse kveldshimmelen å ødelegge for den beste atmosfæren.

(På den annen side - lukta fra svette T-skjorter og gamle skinnjakker, sørget for at den tette metalstemningen ikke uteble helt...)

For Youngstorget er ikke ideell som konsertarena for de hardeste banda - heller ikke for publikum, som bokstavelig talt står på steinhard grunn. Men mest av skylda hadde dog bandet, som ikke er så sinte og aktuelle som for 15 år siden.

Men lell - alle var der stort sett av samme grunn - for å synge med på låter de har vokst opp til - gjort det slutt med dama til, drukket sine første pils til, hatt sin første slåsskamp til, lagt alle sine egne følelser i og grini til...

For de barskeste gutta er ikke tøffere enn at de lar sin lille indre superstjerne komme fram når gutta på scenen er tøffe nok.

Etter en drøy times spilling, etterfulgt av en snarvisitt bak scenen, bar det utpå igjen for ekstranummer - og det var først da det virkelig tok av. Med Ya'll Want a Single og en medley bestående av Coming Undone, We Will Rock You, Twisted Transistor, Make Me Bad, Thoughtless, Did My Time og Clown, fikk gutta opp egen og fremmøtes temperatur.

Men da var klokka over stengetid og det hele var jo over.

- Tusen takk! Tusen takk for at dere har hengt med oss i alle disse årene, vi setter pris på det, bukket og klappet Davis etter endt jobb - og undertegnede tror i hvert fall han var svært så oppriktig.

For det er vel også en måte å oppsummere det på - Korn er ikke hva det en gang var, men det er ikke så farlig bare de gir oss noe å synge med til og gir oss vorspielfølelsen.

4331