En stor romantiker

Jan Lundgren
The Man in the Fog
Bee Jazz/Naxos Norway

Den etter hvert 47 år gamle Jan Lundgren følger opp en stolt svensk jazzpiano-tradisjon der Jan Johansson, Bobo Stenson og Esbjörn Svensson har lagt lista svært høyt. Utstyrt med en formidabel teknikk, har Lundgren siden begynnelsen av 90-tallet markert seg som en tradisjonsbærer som stort sett i trioformat har tolka store deler av den amerikanske sangskatten med et personlig touch.

I 2007 fikk vi møte en annen side ved Lundgren da han sammen Paolo Fresu og Richard Galliano ga oss “Mare Nostrum” og et nytt publikum rundt om i Europa fikk også ørene opp for Lundgrens kvaliteter.

Med “Man in the Fog” debuterer Lundgren på nok en arena – som solopianist. Med sin historie som ekspert på The Great American Songbook, skulle man kanskje tro at repertoaret blei henta derfra, men Lundgren har heldigvis lett andre steder. Jeg tror absolutt Lundgren hadde hatt noe å tilføre den klassiske amerikanske skatten også, men det er noe med å åpne nye dører og det gjør til dels Lundgren her.

Vi blir servert Léo Delibes´ nydelige “The Maids of Cadiz”, Gabriel Faurés “Après un Rêve”, Victor Schertzingers “I Don´t Want to Cry Anymore”, temaet fra “Chinatown” og Chico Buarques “As Vitrines” – flotte eksempler på at Lundgren har en mye større base enn mange vet om. Når så dette blir krydra med et par egne komposisjoner og låter av svenske komponister som forteller oss om Lundgrens fascinasjon for det svenske folkemusikkspråket også, så er dette en solodebut det står stor respekt av.

Jan Lundgren er en glitrende og uttrykksfull musikant på alle vis – også som solopianist. Det eneste jeg savner her fra tid til annen er litt mer temperament – denne gangen i alle fall har den utmerkede romantikeren valgt å være bare det.