En sterk stemme
Kirsti Huke har vært en av de mest lovende vokalistene i kongeriket i en årrekke.
Kirsti Huke
Kirsti Huke
Fairplay Entertainment/Playground
Kirsti Huke kommer fra Ler utenfor Trondheim og tilhører den godt og vel 30-generasjonen som har sin bakgrunn fra jazzlinja i Stiftsstaden og som har fått masse velfortjent ros. For Hukes del har vi møtt henne på hennes debut «Deloo» for to år siden, med Trondheim Voices og med mer pop- og rockrelaterte band som Grand Telemark og Moving Oos.
Med sin selvtitulerte oppfølger får vi Kirsti Huke i et format og en setting som passer henne utmerket. Debuten tok i stor grad for seg standardlåter og viste at Huke har et stort hjerte for jazzens fundament, mens vi her får Huke tvers gjennom – hun står for det meste av både tekst og musikk.
Jo visst er det ei ekte jazzsjel vi har med å gjøre, men Huke legger heller ikke skjul på at hun har hentet inspirasjon fra pop, rock og countrymusikk. Den originale versjonen av Led Zeppelins «Poor Tom» og pedal steelgitaren på «Song of Gold», som hun har skrevet sammen med Christian Wallumrød, er vakre eksempler på det.
Kirsti Huke er i besittelse av ei vakker og sterk stemme som gjør at man lytter til henne og ikke minst tror på henne. Når hun så omgir seg med Erik Nylander på trommer, Steinar Raknes på bass og Vigleik Storaas på piano og gjester som Ola Kvernberg på fiolin, så er det åpenbart at hun har plukket musikanter på aller øverste hylle. Uten forkleinelse for noen av de andre – Vigleik Storaas spiller som en gud på flere av låtene – med en groove og en intensitet som er sjelden.
I musikk- og musikerkretser har Kirsti Huke et stort og anerkjent navn. Nå er det på tide at hun får det ute blant det store folket også – både innenfor og utenfor kongerikets grenser.