En skikkelig godgutt

Statik Selektah
«100 Proof: The Hangover»
(Brick Records)

Selv om en del moderne søppel-hip-hop kan motivere omfavnelse av «ekte» undergrunnsmusikk, er det sjelden indiealbumene sitter helt som de skal. Retrobeats og rapping om rapferdigheter er ekstra usexy i 2010.

Heldigvis eksisterer produsenter som Statik Selektah; En ung ringrev fra Bostons utkant som kombinerer kjærlighet for gode rappere med solid produksjon, og som dermed ender opp med å lage en tipptopp skive.

Etter den råtøffe introen (fra den Rik Cordero-regisserte filmen «Inside a Change») blir det dog fort klart at Statik ikke kommer til å utvide noen horisonter med sin musikk; Dette er tradisjonell hip-hop, som lett kunne vært flere år gammel, men det lyder likevel som kvalitet. Selv scratchingen underholder.

Med et begrenset budsjett blir gjestelisten fri for artister som daglig roterer på en radio, men jaggu er det mange av disse gutta som fortjener mer rampelys; Freeway, Lil Fame fra M.O.P., Saigon, Talib Kweli, Styles P, norgesaktuelle Havoc fra Mobb Deep og mange flere leverer som om de skulle fått en million. Eller som om det var deres eget album.

Østkystveteranene Smif-N-Wessum er usedvanlig tøffe på iskalde, pottesure «Follow Me», mens de i dag litt hemmelige California-heltene Souls of Michief er smørblide på «Laughin’», akkompagnert av matchende, sjelfull Statik-produksjon, og på «Critically Acclaimed» skinner usympatiske, alltid morsomme Sean Price ved å hate alle, inkludert seg selv.

Med unntak av et par sangrefreng som ikke klistrer seg på hjernen – for å si det pent - er det lekker lytting fra begynnelse til slutt, og når du har luket ut et par av de 17 sporene sitter du igjen med en samling veldig gode, tidløse raplåter.