En plate for mørke kvelder

Ole Paus

Den store norske sangboka

EMI

Hvis det er noen som kan slippe unna med coverlåter av Einar Skjæraasen, Gluntan, DeLillos og Jokke på samme plate må det være Ole Paus. Mannen har selv bidratt med så mange godlåter, at han med største selvfølgelighet skal få velge og vrake i jungelen av norske klassikere.

At sangstemmen i stor grad har tatt kvelden, stopper ikke Paus. I stedet for å synge, har han perfeksjonert sin tilbakelente melodiøse snakking. Ispedd lune blåsere, strykere og akustiske gitarer utgjør disse 14 sporene et utsøkt musikalsk måltid. Gamle låter blir bokstavelig talt som nye.

Harald Sverdrup og Alf Cranners «Sjømannsvise» er kanskje albumets sterkeste tolkning. Her er det bare å lene seg tilbake og drømme seg til sjøs. Paus’ knirkete hvisking gir også «De nære ting» en ny dimensjon. Av de mer moderne innslagene fremstår avslutningen «Øl» som den mest oppsiktsvekkende. Vals er ikke akkurat det vi forbinder med Joachim Nielsen.

Når Ole Paus først har valgt å kikke mot Dum Dum Boys, DeLillos og Jokke, hadde det for øvrig vært helt i orden om han hadde tatt for seg litt mer norsk popkulturell musikkhistorie. Men det er ellers ingen grunn til å klage, for « Den store norske sangboka» har alt i alt blitt en finfin plate for mørke vinterkvelder.