En ny favoritt

Quercus
Quercus
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Jeg har ingen andre enn meg sjøl å legge skylda på: Den nå 62 år unge June Tabor har vært en ledende skikkelse i engelsk folkemusikk i flere tiår og jeg har garantert, bare basert på det jeg får høre her, gått glipp av mye fantastisk musikk fra henne.

Med denne trioen bestående av den engelske tenor- og sopransaksofonisten Iain Ballamy, som vi kjenner godt her hjemme fra samarbeidet med trommeslager Thomas Strønen i bandet Food, og den walisiske pianisten Huw Warren, som har vært Tabors pianist og musikalske leder siden 1988, blir vi servert elleve melodier i et landskap så vakkert og unikt at det bare er å gi seg ende over og la seg forføre.

Tabors mørke og klokkeklare stemme har jeg aldri hørt maken til tidligere. Helt siden 60-tallet har hun åpenbart gjort mange lykkelige med sine tolkninger av britiske folketoner, først a cappella og seinere med flere konstellasjoner. Hun har mottatt en rekke priser, seinest BBCs Folk Awards som årets folksanger i 2012, samt årets album og årets låt for samarbeidet med Oysterband på skiva “Ragged Kingdom”. Det blir hevda at hun har full kontroll på alt fra Weimar-ballader, via jazz til det mest tradisjonelle av det tradisjonelle i britisk folkemusikk. Etter å ha tilbragt flere timer sammen med henne og resten av Quercus, som er latin for eik, skjønner jeg godt den beskrivelsen. Hvis navnet på bandet også skal antyde at her er det djupe røtter, så har de lykkes med det også.

Tabor har i tillegg til sin nærhet til folk- og tradisjonsmusikk også tolka musikk av Duke Ellington, Elvis Costello, Antonio Carlos Jobim og Pjotr Tsjajkovskij – det sier det meste om bredden i hennes tilnærming til musikk og her er det tekster av Robert Burns, William Shakespeare, A. E. Housman, Les Barker, Mack Gordon, David Ballantine og Gregory Norbet som blir usedvanlig fint innramma av musikk som har røtter mange hundreår tilbake og som er unnfanga for ikke lenge siden.

Temaer som død, krig og svik blir elegant konfrontert med kjærlighet og gjenforening og Ballamy og Warren klinger så elegant sammen med stemma til Tabor som vel mulig. Det er nesten ikke til å tro at innspillinga er gjort live på trioens debutturné i 2006. Pianoet, akustikken og, som Ballamy sier, det at ingen hosta i Basingstoke den kveld i mars 2006 har ført til at vi endelig – etter sju år – blir servert et kammermusikalsk visittkort av usedvanlig merke. Vi får også høre Tabor a cappella og Warren i en solo-låt.

Dette er musikk så vakker, så inderlig og så unik som det er mulig å ønske seg. Heldigvis er Quercus fortsatt i full blomst – kan en norsk arrangør være så snill å få denne trioen på ei scene her hjemme så raskt som mulig? Please?