En for nerdene

Men Against Me! startet neppe anarkistisk revolusjon på Øyafestivalen.

Publisert

Against Me!
Sjøsiden, Øyafestivalen

Against Me! er umiskjennelig amerikansk pønkrock, som i motsetning til sine kollegaer over dammen løfter blikket, i stedet for å se ned og sparke i søla med ståltupper i gjørma. Like eller mislik, begge deler har sine fans.

Og Against Me!s folkrockpregete, irskinspirerte og melodiøse musikk, enkle og rettfrem-låter med vekt også på teksten, fortjener sitt publikum. Allsang- og hæla-i-taket-prosenten er høy.

I Middelalderparken torsdag var det lite å si på de fire guttas innsats, og fansen som hadde funnet veien så ut til å kose seg. Men ellers var det relativt glissent foran scenen.

Against Me! startet som Tom Gabels soloprosjekt på slutten av 90-tallet, og har tatt steget fra akustisk til pønk til større plateselskaper. I årenes løp har bandet blitt kritisert for å selge seg til penga - og at musikken har blitt deretter.

Torsdag fikk publikum begge deler - både de røffere låtene med blant annet tydelig irsk folkemusikkpreg og de mer pompøse låtene, der amerikansk high school-vibber gjør seg sterkt gjeldende.

Siste fra Side2? Sjekk forsiden her!

Men de leverte ikke de store krumspringene - det låter som på platene, og det snakkes knapt et ord mellom låtene. Publikum fortjente noe mer. Men gutta kan sjarmere - i det minste frontmann Gable, som med sitt glis og rufsete hår ser mer ut som en vestkystmann enn en Florida-pensjonist, mens bassist Andrew Seward tar hevn på alle nerders vegne.

Med sin entusiastiske backingvokal uten mikrofon, nærmest nevrotiske rop til publikum og heseblesende klapping og neve-i-været måte, sto han stort sett for det eneste som var av sceneunderholdning.

Ellers pent og pyntelig fra Against Me!, men heller ikke mer.

3604