En cowboy ned i solnedgangen
Willie Nelson er en produktiv artist, men det er ikke alt som blir like bra.
Willie Nelson
Moment of Foverever
Lost Highway
Det er ikke mange igjen av de gamle, virkelig store cowboyartistene. En av dem er Willie Nelson, og her er han tilbake med nok et album. Denne gangen har han fått hjelp av den noe yngre superselgeren Kenny Chesney.
Resultatet har blitt et Willie-album uten sjel. Her høres Willie, selv med sin stemme, ut som nok en helt ordinær countryartist. Det er glatt, overprodusert og med litt for lite innlevelse av musikere og av Willie selv. Selv på Dylans Gotta Serve Somebody blir det ganske så ordinært. Eneste pluss vi finner er sangen Gravedigger, så hvis du har Itunes og liker Willie anbefaler vi en nedlastning.
Siden du har gitt denne anmeldelsen oppmerksomhet, og kanskje mangler noen av Willies perler skal vi heller anbefale hans ti beste plater:
1998: Teatro
1993: Across the Borderline
1985: Me and Paul
1980: Honeysuckle Rose
1979: Sings Kris Kristoffersen
1978: Stardust
1975: Red Headed Stranger
1974: Phases and Stages
1973: Shotgun Willie
1971: Yesterday's Wine
Så får man bare håpe at noen (kanskje Rick Rubin) gjør med Willie det som ble gjort med Johnny Cash: Sørger for at man tar fram sjelen igjen. Det fortjener Willie.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!