En av Europas største
Den tyske pianisten Joachim Kühn har akkurat runda 70. Det markeres med et strålende tilbakeblikk og en ditto tilstandsrapport.
Joachim Kühn Birthday Edition
Europeana
Kühn & Kruglov
Moscow
ACT/Musikkoperatørene
Helt siden Kühn hoppa av fra det gamle DDR i 1966, har han hatt en meget sentral plass i europeisk jazz. Han har vært innom og gjort seg meget positivt bemerka innenfor en rekke uttrykk og stilretninger: Frijazz, hardbop, jazzrock og worldmusic er bare noen områder Kühn har trivedes i og når vi kan nevne at han har jobba med folk som Stan Getz, Joe Henderson, Philly Joe Jones, Michael Brecker og Rabih Abou-Khalil på den straighte og verdensmusikk sida og med modernister som Don Cherry, Archie Shepp, Pharoah Sanders og ikke minst Ornette Coleman på den andre sida - Kühn er den eneste europeer som har fått den ære.
Årsaken til at Kühn har vært så ettertrakta er en blanding av hans åpne sinn, tilpasningsdyktighet og unike personlighet. Det at han er utstyrt med en frapperende teknikk, har nok neppe vært negativt heller.
I forbindelse med 70 års markeringa får vi dobbeltalbumet «Europena» samt et ferskt duoalbum med den russiske altsaksofonisten Alexey Kruglov. Den første delen av «Europeana» er et møte med trioen til Kühn fra 70-tallet og flere tiår framover bestående av den sveitsiske trommeslageren Daniel Humair og den franske bassisten Jean-Francois Jenny-Clark. Her får vi tidligere uutgitte liveopptak fra JazzFest Berlin i 1987 og 1995 – begge deler framifrå bevis på at dette kanskje var den hippeste trioen i Europa i den akustiske, moderne, heftige, men samtidig melodiske gata.
Del to er et veldig hyggelig gjenhør med jazzsymfonien «Europeana» som kom ut i 1995 og der Kühn var en del av et europeisk kremlag av de sjeldne. For mange av oss er det ikke et gjenhør en gang, men faktisk første gang vi hører praktverket der musikken og Radio Philharmonie Hannover NDR er dirigert av Michael Gibbs. Når «kompet» består av vår egen Jon Christensen på trommer og nok en gang Jenny-Clark på bass og med Django Bates, Douglas Boyd, KlausDoldinger, Richard Galliano, Christof Lauer, AlbertMangelsdorff og Markus Stockhausen, samt Kühn, som solister, så blir dette møtet med salmer og folkemelodier fra store deler av Europa en flott opplevelse. Harald og Sonja er forresten representert med «Eg veit i himmerik ei borg» og en stevtone.
For et par år siden fikk Kühn en invitasjon fra Goethe-instituttet til å spille to konserter i Russland. Kühn satte i gangresearch for å finne fram til hvem den rette kompanjongen ville være og kom raskt fram til altsaksofonisten AlexeyKruglov – akkurat halvparten så ung som Kühn.
Han blir sett på som et av de aller største russiske jazztalentene og Kühn så seg sjøl i Kruglov med en gang: En «vill» ung mann uten skylapper. De snakka sammen så vidt før de gikk på scena, avtalte låter og det viste seg at kjemien var til stede fra første stund. I stedet for sightseeing i Moskva dagen derpå blei studio booka, begge stilte med originale låter og med Ornette-melodiene «Researching Has No Limits» og «Homogeneous Emotions» som krydder, har dette blitt etduomøte av de sjeldne.
Disse to møtene med Joachim Kühn er en stadfestelse av at vi har med av vår verdensdels aller beste og viktigste jazzpianister å gjøre.