En av de mest spennende

Trommeslageren Tyshawn Sorey er det all grunn til å følge svært nøye.

Publisert

Tyshawn Sorey
Oblique – 1
Pi Recordings/Codaex

De som opplevede den amerikanske trommeslageren Tyshawn Sorey under fjorårets Moldejazz sammen med blant andre den unike nederlandske pianisten Misha Mengelberg og vår egen trommegigant Paal Nilssen-Love, vet at Sorey er noe helt for seg sjøl. Her møter vi han i spissen for sin egen kvintett og her får vi vite at Sorey har ei straight side også – nesten i alle fall.

Etter å ha studert og spilt med blant andre Anthony Braxton på begynnelsen av 2000-tallet, blei Sorey oppmuntra til å skrive sin egen musikk. Som sagt så gjort og det vi får høre her er 10 komposisjoner skrevet mellom 2002 og 2006. Også når det gjelder navn på låtene så har Sorey henta inspirasjon fra Braxton – hver enkelt låt har bare et tall som tittel.

I perioden da disse låtene blei unnfanga, spilte Sorey mer eller mindre fast med sin kvartett eller kvintett på klubber i Brooklyn og på Manhattan og musikken fikk muligheten til å utvikle seg. Bandet og musikken har eksistert videre og i juni fjor, like før han kom til Molde, gikk de i studio med den.

Pianisten John Escreet, som vi også møtte i Molde i fjor, gitaristen Todd Neufeld, altsaksofonisten Loren Stillman og bassisten Chris Tordini utgjør Soreys originale kvintett og det er tydelig at dette er et band som har jobba sammen over lang tid.

Utgangspunktet for låtene er ofte ganske straighte melodiske ideer og det swinger ganske konvensjonelt av bandet, men ofte blir musikken tatt med ut på ekskursjoner til steder de færreste av oss har vært tidligere. “Oblique – 1” forteller oss at Tyshawn Sorey er mye mer enn den frijazztrommeslageren vi møtte i Molde. Han er også en fremragende komponist og bandleder, med ei helt egen stemme, som kommer til å spille ei sentral rolle i moderne jazz i åra som kommer.