Ekte vare
Foo Fighters er tilbake med god, gammel årgang.
Foo Fighters
Echoes, Silence, Patience & Grace
Sony BMG
Forrige gang Foo Fighters var på banen med noe nytt var med «In Your honor» i 2005, en dobbeltutgivelse bestående av en elektrisk og en akustisk del.
Dynamisk
På «Echoes, Silence, Patience & Grace» har bandet på mange måter slått sammen de to delene og laget en mer tettpakket utgave.
Låtskriver og primus motor Dave Grohl veksler mellom kasse- og el-gitar på forbilledlig vis, og skaper en herlig dynamikk gjennom hele plata. Han er også i besittelse av en av rockens mest anvendelige stemmer, og behersker alt fra nærhet til primalskrik uten at det høres tilgjort ut.
Godlåter
Følelsen for god americana ligger tykt smurt utover låtene, mens bandet med jevne mellomrom passer på å tangere sitt punka og fandenivolske jeg. Dette er en plate som både er trygg for fansen og fin å begynne med for dem som ikke kjenner Foo Fighters så godt.
De fleste har sikkert fått med seg radiosingelen «The Pretender» allerede, en erketypisk Grohl-komposisjon der et enkelt, flerstemt refreng på sangsida støttes opp av en herlig medrivende gitarvegg og et tungt drivende komp. Min foreløpige personlige favoritt er imidlertid «Summer's End», enda en gitartung sak med et nydelig, flerstemt refreng.
Vokser
Men som vanlig er med en Foo Fighters-utgivelse vokser også «Echoes, Silence, Patience & Grace» merkbart med antall gjennomhøringer, og nye favoritter kommer garantert til å dukke opp etter hvert.