Ekte Dr. House
Skuespilleren Hugh Laurie har bergtatt tv-seere verden rundt som Dr. House. Det bør han gjøre som musikeren Hugh Laurie også.
Hugh Laurie
Didnt It Rain
WMS/Warner Music
Hugh Laurie har blitt tildelt en av de høyeste utmerkelsene i Storbritannia, OBE. Det sier noen om hvilken anseelse han nyter. Lenge før han blei verdensberømt gjennom rolla som Dr. House (2004-12), og visstnok den best betalte tv-skuespilleren gjennom alle tider, hadde han skapt seg et stort navn på hjemmebane som komiker sammen med Stephen Fry og som skuespiller. Mindre kjent er det at han er en strålende bluespianist- og sanger med solide røtter til den mer tradisjonelle jazzen også. Her får vi det andre eksemplet på hvor bra og ekte han er.
For to år siden kom musikkdebuten hans med «Let Them Talk» produsert av en av de hippeste herrene til den slags om dagen, Joe Henry. Han har også ansvaret denne gangen og ingen av de to har gjort noe dårligere jobb nå heller. En av de første avtalene de to gjorde før «Didnt It Rain» blei en realitet, var at de ville ha med flere stemmer. Som sagt så gjort og Jean McClain, Gaby Moreno, opprinnelig fra Guatemala, og Taj Mahal tilfører alle sterke og personlige vitnesbyrd.
Vitnesbyrd er på sett og vis et nøkkelord for det Hugh Laurie har på hjertet. Han har gått tilbake til kjente blueslåter som «The St. Louis Blues», «Vicksburg Blues», som Taj Mahal synger usedvanlig inderlig, tittellåta som Mahalia Jackson hadde en stor hit med, men Laurie har likevel blitt grepet av Sister Rosetta Tharpes versjon og som McClain og Moreno tolker glitrende og «Careless Love» som Laurie har gått tilbake til Champion Jack Dupree for å hente inspirasjon til. Ellers er det tydelige tangospor, Jelly Roll Morton, Count Basie, Frank Sinatra – «One For My Baby», Alan Prices «Changes» til «What a Friend We Have in Jesus» og mye annet å finne her, men hele tida greier Hugh Laurie å sette sitt helt eget umiskjennelige preg på det hele.
Joe Henry skal nok en gang ha mye ære for at dette har blitt unikt og autentisk. Med et band bestående av storheter på området som Jay Bellerose (trommer), Kevin Breit (gitar), Vincent Henry (saksofoner), Greg Leisz (dobro) og David Piltch (bass) pluss Larry Goldings som gjest på orgel, så må nesten dette gå rette veien og det er ikke mye tvil om at Hugh Laurie trives mye bedre her enn på sjukehuset i «House».
Hugh Laurie synger og spiller piano med en bluesaktig inderlighet som på ingen måte er påtatt. Han benytter ikke sin kjendisstatus til å plusse på bankkontoen noen ytterligere noen pund – dette gjør han fordi han vil og må og kan.