Eksentrisk og småtrivelig
Men i grunn ganske døvt fra September When.
The September When
Judas Kiss
EMI
(SIDE2): Det har gått hele 12 år siden vi sist hørte ny musikk fra Stavangers store sønner i The September When.
Morten Abel har greid seg helt OK på egen hånd siden da, det må det være lov å si. Men hvordan låter det når hele gamlegjengen samles for å børste støv av instrumentene?
Man skulle så gjerne kastet om seg med superlativer og kalt «Judas Kiss» for norsk voksenpops beste siden, ja nettopp, forrige The September When-skive. Dessverre føles dette som et hastig sammenrasket - og følgelig småkalkulert og pengemotivert comeback.
Det hele åpner ganske så fint med den vuggende og søte poprockeren «Standing On My Land». Men med unntak av denne og det ekstremt radiovennlige «hooket» i førstesingelen «Don't Call The Cops», er det langt mellom høydepunktene på «Judas Kiss».
Men Abels morsomme og eksentriske vendinger, både melodisk og lyrisk sett, skinner glimtvis gjennom og redder av og til de mange generiske samlebånds-låtene fra kjedsomhetens klamme neve. På rockealibiet «We Want The Truth, Bubba» (FOR en tittel), som i grunn ikke funker spesielt bra, må undertegnede likevel trekke på smilebåndet av Abels nonsense-tekster.
Den småtrippy falsettballaden «Are You There?» som runder av skiva er høydepunktet blant de 11 låtene her. Dessverre kommer denne vakre saken litt for sent og alene til å redde dagen.
Mer av dette ved neste korsvei, folkens!
Dersom det skulle bli en plate til, da...