Ekdahls glassperler
Lisa Ekdahl er tilbake med nok et helt greit album de fleste av oss klarer akkurat like greit uten.
Lisa Ekdahl
Pärlor av glas
SonyBMG
Da den akk så søte, men huhei så rare Lisa platedebuterte for tolv år siden, var det ikke til å unngå at de fleste av oss pådro oss en aldri så liten Ekdahl-feber.
Men spesielt lenge varte den ikke, for oppfølgeren holdt ikke det debuten lovet, og musikalsk ble det etter hvert mye materiale av ujevn kvalitet, der Ekdahl svinset innom alt fra slentrende bossanova til engelskspråklig visejazz på sin vei.
Bedre ble det ikke av at den musikalske forvirringen noen av oss etter hvert følte ble blandet opp med emosjonell forvirring takket være Lisas kjærester fra diverse verdensdeler og ditto aldersgrupper.
For selvsagt var ikke så rent få av oss en smule forelsket i Lisa, både i hennes aparte vesen og i hennes betagende tidlige sanger. Derfor var det en glede for mange da Lisa høsten 2004 gjorde et svenskspråklig visecomeback med albumet «Olyckssyster», som også var hennes klart beste plate siden debuten.
Årets «Pärlor av glas» har allerede blitt kalt en «Olyckssyster 2», og i likhet med sin forgjenger er også denne produsert av Sveriges fremste mannlige viseartist det siste tiåret, den supertalentfulle Lars Winnerbäck.
Likevel er ikke årets Ekdahl-utbrudd noe å rope voldsomt hurra for. Det låter umiskjennelig som Lisa Ekdahl, og er aldri irriterende eller dårlig.Likevel er det noe som mangler her, for man står igjen merkelig uberørt, selv etter diverse gjennomlyttinger.
Kanskje er det bare at vi omsider har fått dosen vår av Lisa Ekdahl? Og at magien er brutt? Hvem vet? Inte jag.