Eicka vokser og vokser

Mathias Eick
Skala
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Til tross for at Mathias Eick bare har rukket å bli 31 år så virker det som om vi har hørt om han i tiårsvis. På sett og vis er det nesten riktig: Allerede som tenåring eller knapt nok det møtte vi han hos Dan Børge Akerø i et talentshow på farge-TV og det var allerede den gangen klart at gårdsgutten fra Eidsfoss i Vestfold hadde mye å by på som en dag forhåpentligvis ville blomstre for fullt.

Det har det gjort for lenge siden, men neppe aldri så fullkomment som på ”Skala”. Allerede i 2007 debuterte han under eget navn på ECM med ”The Door”, men før det hadde han også bidratt på supertrommeslager Manu Katchés ”Playground”, på Jacob Youngs ”Evening Falls” og på den finske pianisten og harpisten Iro Haarlas innspillinger – seinest ”Vespers” som akkurat har kommet ut. I tillegg til dette har Eick, som også spiller bass, vibrafon og gitar, vært en viktig del av kollektivet Jaga Jazzist og jobba mye med kjente folk innen andre sjangre, bl.a. Thomas Dybdahl.

Med ”Skala” har Eick laga ei utypisk ECM-skive på flere måter. Vanligvis spilles cdene til det tyske storselskapet inn på to dager og mixes på like mange, men her har Eick gjort det mer på popvis og brukt ukesvis i studio på egen hånd og etter hvert henta inn de musikerne han ønska. Mot slutten blei mixen gjort i legendariske Rainbow Studio med like legendariske Manfred Eicher og Jan Erik Kongshaug som medprodusent og tekniker. Det sier litt om tilliten Eicher har til Eick – det er svært sjelden han ”tillater” en slik fremgangsmåte. Husker jeg ikke feil så ville Pat Metheny gjøre det på et liknende vis, men det førte til brudd mellom de to store personlighetene.

Sammen med seg her har Eick sitt kjerneband med Audun Erlien på elbass, de to trommeslagerne Torstein Lofthus og Gard Nilssen og pianisten Andreas Ulvo. I tillegg bidrar Tore Brunborg med sin tenorsaksofon på to spor, Morten Qvenild på tangenter og Sidsel Walstad på harpe. Det betyr noen av kongerikets aller beste og mest sjangeroverskridende musikanter – det være seg pop, rock, heavy metal eller jazz.

Når de så blir budt et knippe av Eicks låter med inspirasjon av alt fra klassisk til pop, så er dette ikke overraskende et lag som passer Eicks univers perfekt. Mathias Eick er en stor melodiker som med dette visittkortet lett kan snakke med et stort publikum verden rundt uten å kompromisse et sekund med hva og hvem han er. Han er allerede en spennende improvisator med en tone som fra tid til annen kan minne om Kenny Wheelers, men for all del: Mathias Eick har så avgjort noe helt eget å melde.

Dette er musikk som både jazzmennesker og publikum med hang til både pop og rock litt utover A4 kan glede seg både mye og lenge over. Mathias Eick vokser seg stadig større og er på full fart mot verdensherredømme.