Ei sterk stemme

Cristina Branco
Alegria
EmArcy/Universal

Da den nå 40 år unge Cristina Branco vokste opp var det artister som Billie Holiday, Ella Fitzgerald, Janis Joplin og Joni Mitchell som influerte og inspirerte henne. Etter at bestefaren ga henne ei plate på 18 års dagen med divaen over alle divaer når det gjelder fado, Amália Rodrigues (1920-1999), tok imidlertid livet hennes ei ny retning.

Med «Alegria» gir Branco oss sin tolvte innspilling siden 1997 og populariteten har blitt stadig større både hjemme i Portugal og også mange andre steder på kloden etter hvert som fado, også kalt den portugisiske bluesen, har fått et større og større publikum.

Branco sier at tekstene på «Alegria», som med ett unntak er på portugisisk og i stor grad er skrevet av kjente samtidsforfattere i hjemlandet hennes, handler om mennesker og handlinger vi alle kan kjenne oss igjen i. Det hevdes av fadokjennere, og jeg bryter sammen og tilstår at jeg ikke er blant dem, at ekte fado skal handle om ens eget liv og egne oppturer og nedturer. Det er vel bare en bekreftelse på at Cristina Branco går sine egne veier – hun respekterer tradisjonen, men har ingenting mot å åpne nye dører.

Med Joni Mitchells nydelige «Cherokee Louise», framført på et propert engelsk, og en låt av den brasilianske legenden Chico Buarque, forteller hun oss at bredden i hennes musikalske landskap og hennes tilnærmingsmåte til musikk er hennes egen og ikke bundet av strenge tradisjoner.

Med seg har hun sitt faste band bestående av to gitarister, pianist/trekkspiller og bassist pluss gjester på piano, trompet og dobro på noen av spora – ukjente musikanter for meg, men du verden som de «kan» å kle uttrykket til Branco.

Jeg kan ikke portugisisk, men som med Mari Boine på samisk, så «skjønner» jeg alt – i alle fall nok til å berømme Cristina Branco for å kunne «fortelle» historier på et slikt vis at språket ikke kommer i veien.

Fado ligger definitivt i bånn for Brancos budskap, men der er også en del jazz og en teskje henta fra singer-songwriter-tradisjonen. Til sammen blir det noe helt eget – noe som bare Cristina Branco har.