Eckmans Draum

Draumir

The Island

Mercury/Universal

Han kan sine ting, norgesvennen Chris Eckman. Problemet er at det er bare det han kan. Maken til one-trick-pony skal du lete en dag eller ti etter, for alt han gjør - enten det er med sine egne musikalske kjepphester The Walkabouts og Chris & Carla, eller artister han produserer – får et mer eller mindre identisk musikalsk uttrykk.

Og slik går det selvfølgelig også med Draumir også.

Men naturligvis har også de en forkjærlighet for det melankolske, stemningsmettede klokka to på natta-uttrykket, ellers ville de aldri valgt Eckman som produsent.

Problemet er bare at det ligger så i dagen, i hvert fall for oss som har hørt en del på Eckmans tidligere eskapader, at det nesten står litt i veien for Draumirs egen identitet, som de selv virker så fornøyde med å ha funnet.

Når det er sagt, og man klarer å løsrive seg litt fra dette, er jo «The Island» en peiskoselig, lun og ganske så smukk plate.

Klarer man også å se bort fra et hjelpeløst cover og et ditto håpløst bandnavn, kan man endog nyte store deler av musikken, særlig Alexandra Bråtens vokal, ofte i smekre duetter med Jo Inge J. Frøytlog.

For det fungerer når Draumir ikke blir så forutsigbare, og melodiene finner sine egne veier. Slik det gjør på «Month Of Sundays», det progressive, lett kabaretaktige tittelsporet «The Island» og den avsluttende «Dead Porn Star».