Dyrets historie

Iron Maiden ble startet i 1976 av Steve Harris (bassist). Han hadde med seg gitaristen Tony Parsons, trommis Doug Sampson og vokalisten Paul Di’Anno. I 1980 fikk de platekontrakt og Parsons ble erstattet med Dennis Stratton. Den første platen var Iron Maiden, og ble en suksess i Storbritannia – blant annet på grunn av singelen ”Running Free.” Der var også gitarist David Murray et av bandmedlemmene på gitar og Clive Burr spilte trommer.

Oppfølgeren ”Killers” var en del hardere enn forgjengeren og hadde Adrian Smith på gitar i stedet for Dennis Stratton. Vokalist Di’Anno fikk etter hvert et svært intrikat forhold til alkohol og ble erstattet med Bruce Dickinson i 1982. Samtidig ble trommis Clive Burr erstattet med Nicko McBrain. Paul Di’Anno har senere forsøkt seg med flere soloalbum uten særlig suksess.

Samme år kom det virkelig store gjennombruddet for Maiden med platen ”Number of the Beast.” På rad og rekke kom hitplatene ”Piece of Mind,” ”Powerslave” og liveplaten ”Live after Death.”

De to neste platene var konseptplater hvor synthesizere fikk en sentral plass, og ”Somewhere in Time” ble ikke suksessen bandet håpet på. I 1988 kom ”Seventh Son of a Seventh Son” – som derimot ble en stor suksess, og fikk svært gode kritikker. Adrian Smith tok etter den turneen en pause fra bandet, og ble erstattet av Jannick Gers som tidligere hadde jobbet med Ian Gillan.

I 1990 kom platen ”No Prayer for the Dying” og inneholdt blant annet ”Bring your Daughter to the Slaugher” som vant pris for ”årets verste sang” – ikke alt for dårlig for en number 1-hit i Storbritannia.

Året etter sluttet Bruce Dickinson i bandet og de ga ut platen ”Fear of the Dark” – en av deres største suksesser salgsmessig. Dickinson var likevel med på turneen som endte i to liveplater ”A Real Live one” og ”A real Dead one.” Blayze Bayley tok over for Dickinson i 1995 med ”The X Factor” – en stor fiasko salgsmessig. Den neste platen med samme vokalist ”Virtual XI” gjorde det enda dårligere, og Bayley fikk sparken.

I 1999 kom både Adrian Smith og Bruce Dickinson tilbake til bandet, og de ga ut ”Brave New World.” Maiden var tilbake, og både turnesuksess og salgssuksess var nok en gang et faktum.

Her er platene:

Iron Maiden (1980)

Inneholdt singlene ”Running Free” og ”Sanctuary.” Nesten alle sanger på platen er skrevet av Steve Harris. Platen er kanskje en av de aller beste debutplatene innenfor Heavy Metal-sjangeren og holder seg faktisk utrolig bra.

Beste sang: Phantom of the Opera

Killers (1981)

Inneholdt singlene “Women in Uniform,” “Twilight Zone” og “Purgatory.” Nok en gang var alle sanger signert Steve Harris (Paul Di’Anno skrev teksten til Killers), men problemet var at selv om fokuset var større på oppfølgeren var ikke nødvendigvis oppfølgeren veldig mye bedre, kanskje heller det motsatte.

Beste sang: Wrathchild

The Number of the Beast (1982)

Inneholdt singlene “Run to the Hills” og “Number of the Beast”. Med ny vocalist og Adrian Smith som ekstra kreativ kraft er dette en klassiker som virkelig har tålt tidens tann. De to singlene fra platen står som påler i hardrockhistorien, og platen er i seg selv en av sjangerens aller beste.

Beste sang: Start med nummer 1 og hør fram til nummer 9.

Piece of Mind (1983)

Inneholdt singlene ”Flight of Icarus” og ”The Trooper.” Å hoppe etter Wirkola har aldri vært lett, og selv om “Piece of Mind” er et godt album er det i skyggen av sin forgjenger. Likevel¿ du har ”Die With Your Boots On” og ”The Trooper” på platen.

Beste sang: Die With Your Boots On

Powerslave (1984)

Inneholdt singlene “Two Minutes to Midnight” og “Aces High.” Kanskje den første gangen Iron Maiden klarte å plukke ut platens beste sanger som singler. Et hakk opp fra forgjengeren og kanskje deres beste cover noensinne.

Beste sang: 2 Minutes to Midnight (som hadde forskjellig navn på platen og som singel¿)

Live After Death (1985)

Inneholdt singlene ”Running Free(live)” og ”Run to the Hills(live). Det er ikke ofte livealbum har hitsingler, men denne hadde to. Et utrolig livealbum som viser at Iron Maiden virkelig vet hva de gjør på scenen.

Beste sang: Hmmm¿ det er en konsert med bare hiter¿

Somewhere in Time (1986)

Inneholdt singlene ”Wasted Years” og ”Stranger in a Strange Land.” Du kan si mye om Somewhere in Time, men det var ingen suksess når det ble lagt ut – og sangene har ikke holdt seg veldig bra. Med ett svært så hederlig unntak.

Beste sang: Alexander the Great

Seventh son of a Seventh Son (1988)

Inneholdt singlene: “Can I Play With Madness,” The Evil that Men Do” og “The Clairvoyant.” Hvis du gir ut en plate som ikke selger så bra som den burde, hva gjør du da som oppfølger? Lager denne.

Beste sang: Can I Play With Madness

No Prayer for the Dying (1990)

Inneholdt singlene: “Holy Smoke” og “Bring Your Daughter¿ To the Slaughter.” Denne platen er relativt enten eller. Den har en del gode sanger, og litt for mange som ikke er det.

Beste sang: Mother Russia

Fear of the Dark (1992)

Inneholdt singlene “Be Quick or be Dead” og “From Here to Eternity.” En opptur fra forgjengeren og en stor salgsuksess. Likevel er det langt fra dette til 80-tallets store klassikere.

Beste sang: Fear of the Dark

A Real Live One/Dead One (1993)

Inneholdt singlene “Hallowed by thy Name” og “Fear of the Dark”. Joda, helt greie livealbum, men du kjøper ikke disse to – du kjøper “Live After Death”

Live at Donington (1993)

Og ikke dette heller.

The X-Factor (1995)

Inneholdt singlene ”Man on the Edge” og ”Lord of the Flies.” Uff. Jeg skal se om jeg klarer å si noe særlig positivt om denne platen¿ Joda, musikken er grei den. Helt grei, skikkelig midt på treet. Vel, platen er bedre enn den neste.

Beste sang: Fortunes of War

Virtual XI (1998)

Med singlene ”The Angle and the Gambler” og ”Futureal.” Æsj. I 1998 var det ikke gøy å være Iron Maiden-fan.

Beste sang: Du kødder?

Brave New World (2000)

Med singlene ”The Wicker Man” og ”Out of the Silent Planet.” Det var ikke rart at den første singelen fra denne platen hadde bilde av Bruce Dickinson på coveret. I tillegg var musikken på plass slik den skulle være. Kanskje ikke en klassiker, men det er i hvert fall et Maiden-album.

Beste sang: Brave New World

Dance of Death (2003)
På sitt andre album tilbake i Iron Maiden var Bruce Dickinson i god form. Dette er et rett-fram rock'n roll-album fra Iron Maiden og hadde det ikke vært for den neste platen så ville man sagt at de her hadde funnet godformen. Nå kan det mer sees på som en oppvarming.

Beste sang: Rainmaker

Les anmeldelsen av den siste platen til Iron Maiden, «A Matter of Life and Death» her.

I tillegg har Maiden gitt ut samleplatene ”Best of the Beast” og ”Edward the Great.”