Du gikk glipp av det - igjen

Metallica
Valle Hovin - utsolgt

Kidsa kan gjerne masturbere til Metallica. Ikke bare finne det for godt å tro at unge Justin Bieber er det som får det til å komme (billig poeng, sorry). For til tross for 20 år på baken, så står fremdeles det svarte albumet til nevnte thrash-metallere seg sjukt bra. Også på en scene, med mer eller mindre samme besetning. Det er fett det.

Uavhengig av om det var tidenes opplevelse eller ikke, det man fikk servert på Valle Hovin var mer enn bra nok. Og gutta hadde mer enn nok å leve opp til, uten tvil. Onsdag kveld i Oslo skulle være det store, det ultimate, for mange. Yngre fans har kommet til med åra, men de fleste har hengt med siden det glade 80-tall. Antallet er nesten sjukt mange, de som ville inn var flere enn de som hadde billett, og sorry for dem. De gikk glipp av en kul greie.

Det var Metallica, det var The Black Album. 12 nummer fra ei gammal skive, introdusert og avlevert med noen ekstra låter for å kjøre en to timers konsert. Akkurat den delen er undertegnede litt usikker på hvorfor var nødvendig, 99% av publikum var der kun på grunn av nevnte album, og hadde godtatt kun det. Glatt.

Åkke som.

Mitt beste minne med Metallica er å kjøre landeveien, med tunge riff som lydspor. Det ga gamlegutta, og det til gagns. Det var ikke en dritt å utsette på lyd og lys, selv utendørs med vårens kveldssol, vind og diverse som kan spolere opplevelsen. Pyro en førsommernatt i Norge kan man stort sett bare glemme, så da fiser man av nyttårsrakettene som ble ulovliggjort i andre sammenhenger for noen år siden. Med andre ord, en avslutning med smell - allsang, masseklapp og -klamp. James vrengte fra start til slutt ut av seg det han hadde av lunger og strenger, og resten av gjengen lot ikke invitasjonen gå forbi ubesvart. Det var trøkk, og publikum lot seg heller ikke be to ganger, når de først hadde kommet seg etter hetebølgeslaget som hadde svimeslått hovedstaden.

Det er nydelig å se store folkemengder kose seg i fellesskap i alkorus og verselinjer.

Smått genialt av bandet å kjøre skiva baklengs, for på den måte å få med alle på slutten. Hvem kan ikke synge drita med på The Unforgiven eller Holier Than Thou? De siste skal være de første har vel neppe vært mer passende.

Hovedpersonen denne kvelden - Skiva - er i seg selv enten elsket eller hatet av fansen. Den biten får andre krangle om. Den ble levert upåklagelig og like hardslående som man kan forlange av et av verdens mest omfavnede hardtslåere.

Savnet som eventuelt måtte melde seg, var det vitale. For når Mastodon som et av oppvarmingsbanda har langt mer sprut, muligens fordi det er snakk om nyere materiale, så blir det noe manglende over hovedbandet. Det blir mimrestund - på god måte, men også på litt «jadda, var ikke skiva like grei å høre på da?»

Nei. Skiva kan alle høre på, velbekomme. Dette var (muligens, ikke lett å vite lenger med pengepugerne) en engangsforeteelse. Det var mer enn skitfett å få med seg.

Du vet du burde vært der!

5128