Draumir i oppfyllelse
Plateaktuelle Draumir slipper endelig å bekymre seg for regnskap og røde tall.
(Side2): I 2005 ble det Oslo-baserte bandet nominert til Spellemannprisen for beste nykommer med sitt selvtitulerte debutalbum, til manges store overraskelse ( i hvert fall de som ikke hadde hørt plata).
- Jeg ble helt sjokkert. Jeg satt og spiste da Jon Inge (Frøytlog) ringte meg, og jeg holdt nesten på å kaste opp. Det var helt uventet, sier vokalist Alexandra Bråten.
Regnskap i veska
Nå sitter de i Drammensveien 88b, hvor den norske avdelingen av verdens største plateselskap, Universal Music, holder til. Det fasjonable bygget har etter hvert blitt mang et gjennombruddskåt bands aller våteste drøm.
- De hørte oss live på by:Larm i Tromsø for et år siden. Da fikk vi veldig god tilbakemelding. Så hadde vi en lukket showcase og da var det greit. Vi fikk et kontraktsforslag som vi takket ja til, sier låtskriver Frøytlog.
Kontrakten lyder i første omgang på en plateutgivelse og opsjon på de tre neste. Nå er svenneprøven «The Island» klar.
- Forrige gang gjorde vi det meste selv, og når man skal administrere og ordne så er det klart at det blir mye mindre tid til å drive med musikk. Det merker vi nå. Vi kunne fokusere mer på musikk på denne innspillingen her.
De husker med både gru og galgen hvordan det var forrige gang.
- Da hadde jeg budsjettet i den ene veska og måtte sjekke hver dag «sprekker vi nå», liksom. Veldig godt å slippe det, sier en lettet Frøytlog.
- Du var regnskapsfører?
- Ja, he, he. Og det sprakk. Men ikke mer enn ti prosent. Nå er jo det ganske mye av en halv million, men det gikk rimelig greit. Klarte å ta vare på de fleste bilagene, selv om de var litt her og der. Veldig godt å slippe å forholde seg til det nå.
Bransjekritisk
Draumir måtte låne penger, og Frøytlog var så heldig at han hadde en stefar som nettopp hadde vunnet i lotto.
- Det var flaks, sier Alexandra Bråten.
- Ja, for da hadde jo vi allerede planlagt hele produksjonen og booket produsent. Han ringte tre uker før og spurte «well, how about the money», og vi svarte «oh, well fix it». Vi er litt sånn at vi planlegger ting selv om ikke alt nødvendigvis er på plass. Og så jobber vi hardt for å få det til. Vi ligger litt i forkant, og det har funket til nå, forteller Frøytlog.
- Heller be om unnskyldning etterpå?
- Ja, ikke sant, he, he..
Erfaringene fra det utenommusikalske karrieremaset har bandet tatt med inn i låtskrivingen. Førstesporet «The White Lady» forteller ganske tydelig hvordan de har opplevd bransjen.
- Det er fordi det har vært en del av livene våre siden første plata og fram til nå. Så vi har tenkt en del på det, og da var det egentlig naturlig å ha det med. Man skriver jo om de tingene man erfarer, og i dette tilfellet var det litt bransjedritt, sier Frøylog.
- Men vi har det jo veldig bra nå da, skynder han seg å legge til.
- Kan du fortelle litt om teksten?
- Jeg tenkte at når man skriver en slik låt så er det viktig at man ikke er så grinete og sur, at vi har hatt det så fælt og sånn. For det er jo ikke fælt. Det finnes mye verre ting. Folk sulter jo. Så om noen sitter i Norge og klager på bransjen, så kan det jo virke litt patetisk også. Derfor skrev jeg den litt humoristisk og ironisk, for at den ikke skulle oppleves som veldig klam. For det kan bli litt klamt, og man har en tendens til å glemme at man har det bra. Det er jo veldig gøy dette her.
- Det skal vel være gøy å spille i band?
- Ja, og av og til kan man glemme slike ting. Man blir liksom så opptatt av andre ting og mistet kontakten med ting og hvorfor man begynte med dette.
Albumet «The Island» slippes mandag 26. mars.