Doven og deilig Devin
Lekker skive fra en dude som gliser med smale øyne.
Devin The Dude
Landing Gear
Razor & Tie
(SIDE2): Da Devin spilte på Quart i 2006, ble det på den minste scenen. Men på første rad stod Kanye West, med hetta og hendene over hodet. Poeng? Devin er ikke en bestselger, men han er likevel populær og respektert. Dr. Dre tok han med på sitt nesten-mesterverk «2001». Hipstere som ikke liker hip-hop syns Devin er kul.
Dudens femte album er hans første uten Texas legendariske selskap Rap-A-Lot, noe som ikke trenger å bety så mye, men som kanskje har gjort at rapperen har måttet ordne mer selv. Stilen er like jovial, laidback og lun som før, og den røde tråden er fortsatt weed og sex.
«I Cant Make It Home», hvor han har drukket for mye tequila og røyket for mange jointer, mens politet kjører bak ham, er representativ for «Landing Gear». Gøyal, fengende feel-good-musikk med underholdende hverdagshistorier man for sjeldent får servert. Devin har noe veldig sympatisk ved seg, selv hvis han er småfæl. Når dumme damer i kjent stil får høre at han ikke trenger å jakte «bitches» og «hoes» på «I Dont Chaseem», er det med en lurt (skjevt) smil om munnen. Damer står på første rad på hans konserter, de også.
Sistnevnte er gjestes av Snoop Dogg, som er den eneste kjente bidragsyteren, i motsetning til Devins tidligere album. Budsjettet og nettverket til hans nye hjem, indien Razor & Tie, er kanskje begrenset. Devins album kler litt flere folk, og han fortjener bedre produksjon enn det deler av «Landing Gear» byr på. Livet er for kort til å pusle med dårlige trommer og tamme synther.
Samtidig kan Devin nesten ikke tråkke feil så lenge han går den samme, sjarmerende stien han har gått det siste tiåret. Selv om denne mannen alltid er stein, er tekstene skarpe nok, iallefall innenfor sin smale nisje. The Dude blir stadig invitert tilbake til Norge, og innen neste gang vil dette albumet ha blitt pumpet på mange sene nachspiel. Fra Kristiansand til Karasjok.